Skrevet av Edith Amalie Lindtner
Nytt år, ny revy, samme gamle anmelder. Men i år kommer anmelderen rett ut av Langhaugrevyens egne skrivegruppe og er derfor meget partisk, noe som selvfølgelig er lov i en fri og lovløs avis som denne.
Med konseptet «Tråd kommune» skaper kattenfolket et alternativt univers med gjennomgående karakterer som representerer ulike samfunnsfunksjoner i revyens rammeverk - Tråd kommune.
Rammen for revyen er satt og kommunal-humoren regjerer. Vi følger noen delvis morsomme karakterer gjennom et herpes-basert plott som litt er vanskelig å gripe tak i, men som heldigvis ikke får for stor plass. Med godt manus er det mange av sketsjene som får meg til å humre vilt, spesielt «adjektivhistorien» og «presentasjon av danselinjen». Dessverre er det litt for ofte at sketsjens ramme ikke er godt nok etablert og jeg mister sluttpoenget.
Bandet hever seg for hvert år som går. De stiller med et friskt lydbilde, det oser av spilleglede og alle får plass til å skinne. Spesielt vil jeg trekke frem bassisten/satanisten som bærer hele sulamitten, og Siri Solveig på fiolin som blir kronen på verket. Hennes musikalske overlegenhet kommer særlig godt frem i den komisk lange, men grådig relaterbare omskrivningen av Nocturne, Fylla, som for øvrig er et av revyens høydepunkter.
Det er kjekt med de sketsjene som gir skuespillerne mulighet til å vise seg skikkelig frem. Spesielt god er veteranen Agnes Størkson som briljerer med sine dansk-/dialektferdigheter og sin komiske timing. «Lil hyttekoz» kan virkelig spytte bars og blir spilt opp av en underholdende reporter-karakter.
Revyen mangler provoserende sketsjer, noe jeg tror samtlige Langhaugen-seere stusset over. Jeg synes det er spesielt synd fordi manusgruppen virker full av gøye ideer, noe som spesielt kommer frem i «manus-sketsjen», en sketsj jeg for øvrig satt jævlig pris på.
«Tråd kommune» kombinerer kommunalestetikk med showfaktor og lykkes med et gjennomgående konsept. Dessverre blir det litt for mye underlivshumor og sketsjer som ikke lever opp til konseptet. Men jeg ble både underholdt, imponert og overrasket, og streamer fortsatt «lil hyttekos» 2–3 ganger i uken min på lokale SoundCloud.
Terningkast: Fire (dere fikk meg til å flire)
Comments