Illustrasjon av Casper Sørestrand
Latin-elevene ved Bergen katedralskole har av mange blitt beskyldt for unødvendig bruk av vanskelige fremmedord. Nå går Latin-elev Amanda Sørevik ut og avviser kritikken.
– At skolarer i det romansk-filologiske studium ved Schola Cathedralis verbaliserer seg abstrust er en assersjon med resons på tjenlig hjemmel. Forhåndenværende kommuniké persiperes som særs underlig. Det har ved ei en omstendighet vært vår intensjon å agere lingvalt aristokratisk eller artikulere seg ubeføyet intrikat, forteller Amanda Sørevik.
Hvorfor bruker dere likevel disse fremmedordene når dere snakker?
– Det appliseres blott de lingvale komposisjoner som man er dependent av for å kunne uttrykke seg på minutiøst vis. Det er dog ei pedantisk.
Latin-eleven stopper opp et øyeblikk og peker mot hodet mitt.
– Kan jeg få gjøre et lite intermesso og applaudere en særs godt materialisert ondulert frisyre?
Ehhh, takk, tror jeg. Hva tenker dere om at mange medelever ikke forstår hva dere sier?
– Vi proberer idelig å approksimere et språk som skal være intelligibel for de intellektuelle vi omgås med. Man bør kunne forvente at peblinger forstår et slikt språk, og vi besitter likeens det sentiment.
Hva tenker dere om de som ser på dere som noen arrogante tullinger?
– At et kleresi av medpeblinger besitter denne opinion er ei i vår appetitt, men vi blir lite affisert. Jeg supponerer at det er de scientistiske armingene i N-lokalet og andre dilettanter som har slik aversjon mot å benytte veritabelt vokabular.