Hva faen er Vg3?

Jeg har helt siden første klasse tenkt at Vg3 skulle være så flott. Men tro meg, dette er ingen dans på roser. Førsteklasse var fylt med lærere som skulle følge med på trivselen vår og svette 16 åringer som ikke klarte å bøye verb på spansk. Livet som tredjeklassing skulle bli så fint. Ingen lærere som puster i nakken din, ingen flere verbformer som ikke en gang finnes på norsk, og ingen flere år i dette helvete vi i dag kaller  ‘’den norske skole’’

---

‘’Vg3 blir så chill, vi har ikke matte eller språk’’ Fy faen så naiv vi en gang var. Jeg tenkte skolehverdagen skulle bli bedre og at fraværet skulle være på en all time low. Men nå som jeg nærmer meg mine siste dager kunne ikke dette vært lengre vekke fra realiteten. Hver dag er jeg et skritt nærmer hva radikale høyre velgere kaller ‘’et forsøk på mindre fravær!’’ eller ‘’fraværsgrensen’’ som den også blir kalt. Russetiden er ikke årsaken en gang. Faktisk er russetiden den måneden jeg hadde færrest dager med ‘’sykdom’’. Noe som er rart da dette og var den måneden jeg var mest ‘’syk.’’

Russetiden er mitt neste offer. Egentlig så syns jeg at 23 dager i strekk med fylla var ganske givende da jeg aldri behøvde å tenke på hva jeg skulle ha på meg eller hva jeg skulle lage til middag. Men det er alt oppstyret rundt RT jeg faktisk ikke har mer hjernekapasitet til. Helt siden Vg1 har det vært snakk om slipp, merch, penger og busser. Jeg reiser med skyss. Hodet mitt koker enda, og jeg kan med hånden på hjerte si at ikke en sjel bryr seg om du er på buss og med stolthet sier at du har brukt 200 000 av pappa sine penger på en boks på fire hjul med nakne damer på utsiden. Til nød er det heller ingen som bryr seg om du er på en liten gruppe som alle har på samme genser. Dette fenomenet kjenner jeg godt til fra historietimene for å si det sånn.

‘’Russestyret arrangerer...’’ Enda et dritt opplegg! Rosettball er noe jeg mot formodning så frem til i år da dette er en unnskyldning til å ta på seg en fin kjole og drikke veldig overpriset pils på Scandic hotell. Dagen derpå snakket mine venner om hvem de følte seg forpliktet til å snakke med, eller en klein moshpit på dansegulvet. Jeg fikk ikke med meg noen av disse seansene da jeg sto ute med en kreftpinne i hånden store deler av kvelden. Kanskje hadde jeg det litt gøy, men det var ikke grunnet noen av aktivitetene jeg hadde brukt nærmere 600kr på.

Hva faen er Vg3? Jeg kunne gjerne nevnt de fine tingene som å være med venner, oppleve nye ting og lære mer om deg selv. Men alle disse tingene klarer man fint i Vg2. Faktisk så har jeg aldri vært mer usikker på hvem jeg er, eller hva jeg vil i livet, før i år. Jeg har heller aldri følt en så stor avstand mellom meg selv og de jeg er glad i, som i år. Dette har på mange måter vært et litt jævelig år og jeg vet ikke hvordan jeg har overlevd det. Flere og viktigere prøver enn noen gang, høyere forventinger og et skyhøyt press er bare noen av faktorene som gjør meg ekstremt glad for å endelig kunne si hadet og farvel til vår kjære katten. Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, eller morgendagen for den saks skyld. Jeg føler meg kanskje ikke klar, men jeg føler meg iallfall veldig, veldig ferdig.

---

Det var alt for denne gang kattepuser. Eller rettere sagt var det alt, for alltid.