Revysesongen er endelig tilbake og jeg var mildt sagt spent for å se årets Langhaugen revy. Ragnarok? Går verden under nå? Kommer jeg meg ut av salen? Blir dette min siste dag? En ting er sikkert: jeg lever enda, og godt er det.
Gud som jeg gledet meg til denne revyen. Spenningen var på topp da det var kø helt til busstoppet allerede før dørene åpnet. Jeg ble møtt av en rød løper og var på toppen av verden. Faktisk har jeg aldri sett Langhaugen spille revy, da noe alltid har kommet i veien, men lørdag kveld var gudene med meg. Hva venter vi på? KJØØØR ANMELDELSE!
Jeg fikk nesten hjertet i halsen da jeg fryktet at det ikke kom et åpningsnummer for å starte revyen, men heldigvis kom det til slutt og jeg var utrolig imponert. Langhaugen ønsker sterkt å begynne midt i temaet, og Ragnar-Rock som et band syns jeg er en utrolig god ide og en morsom sketsj. Det eneste jeg henger meg opp i er at de har et behov for å nevne alt som kan være aktuelt, som Jotunheimen. Sketsjen trenger det ikke. Ikke for å være negativ altså, jeg lo ekstremt masse.
Så kom Langhaugens fantastiske dansere. Jeg satt med åpen munn, det skjedde så mye på en gang, og det var akkurat nok. Her må jeg selvfølgelig gi en ekstra stor applaus til Solveig Leganger for hennes fantastiske koreografi og timing.
Over til skuespillerne. De er gode. Kunne egentlig sagt meg ferdig her, men la oss gå litt i dybden. Spesielt vil jeg trekke frem Henrik Bødker som Sylvi Listhaug, jeg kan ikke si annet enn at dette var perfekt. Sketsjen i seg selv er også ekstremt morsom og akkurat nok på kanten, det er ikke lett å være så på spissen uten at det blir for mye. Også vil jeg trekke frem Mathias Tiedemann i Exit-sketsjen, også her har jeg ikke andre ord enn fantastisk. Sketsjen er morsom, poenget kommer frem, og Tiedemann gjør en formidabel jobb. En som også imponerte ekstremt mye var Inga Trætteberg Rotevatn i skole-sketsjen. Energien hun leverer er utrolig bra. Den som overrasket meg mest, var førsteklassingen Jonas Fahlvik Trætteberg. Selv når han ikke hadde noen replikker, som i russebuss- begravelsen lever han seg utrolig bra inn i rollene sine. Også som samen leverer han et fantastisk produkt. Dessverre blir det vanskelig å hylle alle skuespillerne hver for seg, men jeg må også trekke frem Frida Fjærli som mamma G. Nydelig. Eneste minuset jeg finner med skuespill er at mange av jentene får veldig lite scenetid...
Langhaugen klarer også å utvide temaet på en måte som faller veldig i smak. Spesielt fotoboks-sketsjen og Chat GPT om hvordan AI sender verden til grunne er morsom og poengtert, med slike simple sketsjer har revyer en tendens til å legge til unødvendige vitser som ikke bringer noe positivt. Men dette unngår Langhaugen og det vil jeg virkelig hylle. En annen ting som også faller ekstremt i smak er hvordan så mange sketsjer ender i et sangnummer. Da skal det også sies at det hjelper veldig på at skuespillerne faktisk kan synge.
Honorable mention: Mamma G-sketsjen. Min favoritt!!
Å gud - bandet, jeg kan umulig glemme de. Sangerne kan virkelig synge og de har alle fire fantastiske stemmer. Men det som er enda mer imponerende er at jeg tror på det de synger, de får virkelig frem et budskap og det skal de ha skryt for. Jeg må dønn trekke frem alle sammen! Mathea Klakegg med ''regn fra blå himmel'' og Andrea Othilie Wilhelmsen-Grøtnes med ''Holding out for a hero''. Dette var virkelig imponerende og en perfekt måte å avslutte showet på. Irene Hjeltnes med ''Doo Wop''. Og ofc Emmelin Marsteen med ''Oscar winning tears''. Bandet er det heller ikke noe å si på, de spiller godt sammen, jeg hadde kommet på konsert liksom. Et annet punkt jeg vil trekke frem ved bandet er deres overganger og hvordan de unngår alle former for klein stillhet, noe jeg virkelig hater.
Det jeg savner aller mest i ''Ragnarok'' er kostymene. Hvor er de? Jeg forstår at kostymer ikke alltid bringer så mye til et innslag, men det hadde dratt nivået enda høyere opp om skuespillerne ikke alltid befant seg i grunnkostyme... For meg føles det som om at veldig mye av kostymene gikk til sangerne og dansegruppen, som ved hvert innslag hadde et nytt antrekk. Over til noe mer positivt, nemlig kulissene. Her må jeg absolutt trekke fram fotoboksen og trommene i Ragnar-Rock, de var dønn sykt kule og gir sketsjen det lille ekstra, formidabel jobb. Å gud jeg holdt på å glemme teslaen!!!! Den var episk.
Vi begynner å nærme oss slutten, men jeg har enda et par ting jeg ønsker å trekke frem. Noe av det som gjør Langhaugen revyen så bra for meg er helheten og hvordan de klarer å trekke en rød tråd overalt. Som når alle skuespillerne kommer tilbake som en karakter de allerede har spilt. Helt fantastisk. Også slutten av forestillingen er utrolig bra, Wilhelmsen-Grøtnes med sin fantastiske opptreden, konfetti og hele revyen som lager kaos både på scenen og rundt i salen. Dette var virkelig den perfekt avslutning og jeg trodde oppriktig av verden skulle gå under. Men her kommer kritikken: hvorfor i alle dager har de enda et sang innsalg etter kaoset som nettopp har vært? Det tar heldigvis ikke alt fokuset vekk fra det som nettopp var.
Som sagt lever jeg enda, og er til stede for å skrive slutten av denne anmeldelsen. Årets Langhaugen revy er virkelig bra og en perfekt åpning på årtes revy sesong. De bruker temaet sitt på en god måte med sketsjer som både er morsom med en god blanding av kaos. Elevene har levert et produkt jeg håper de er veldig stolt av, det har de all grunn til å være. Det var alt for denne gang! Takk for meg!!! (har en historieprøve på katten å rekke).
Skrevet av Alma Ingeberg
Bilder fra Langhaugen revyen
Comments