Det siste året har vært tøft for mange. Folk har mistet jobben, vært isolert, blitt smittet av korona og mer. En gruppe som er sterkt påvirket av pandemien er ungdommen. Skolehverdagen har blitt annerledes, russetiden har for mange blitt ødelagt og det sosiale samværet har visnet. Å «meete» og holde sosial distanse har blitt nye ord i ungdommens vokabular. Det siste skoleåret har både vært mentalt og fysisk utfordrende for mange. I forbindelse med dette har skolehelsetjenesten på Bergen Katedralskole hjulpet oss med å skrive denne artikkelen.
Helsesøster bekrefter at det i den siste perioden har vært mange som har tatt kontakt. Det har vært mye fram og tilbake med hjemmeskole. Å være hjemme er kanskje bedre for noen enn andre - man kan tross alt se på film og gozze seg masse. For andre har det vært uhyre tungt. Folk har blitt mindre strenge på å følge rutiner, alt fra matvaner til døgnrytme har blitt totalt forandret. For mange har tunge tanker blitt verre, depresjon og angst fyller manges hverdag. Vi mennesker er flinke på å fokusere på de negative sidene ved livet, og positive ting går ofte i glemmeboken. Helsesøster skryter av ungdommens evne til å tilpasse seg, ikke bare til skolehverdagen, men også til den nye samfunnssituasjonen.
Mai og juni er den siste innspurten av skoleåret og dette fører med seg store mengder vurderinger for elever. I slike tider er det viktig å spille på samme lag, både med lærerne, de rundt seg og ikke minst med seg selv. Det har vært et stort fokus på korona, men det er fortsatt mange elever som sliter med presentasjonsangst eller som føler et press for å få gode karakterer. Når en ikke får den karakteren som en vil ha, føler man gjerne skuffelse, sinne og skam. Da er det viktig å huske at det ikke er farlig å bli sliten, for det er helt vanlig når man har mye på skuldrene sine.
Et problem helsesøster har sett mye av de siste månedene er at mange ungdommer sliter med å få i seg nok mat. Å unngå et måltid gjør deg ikke bare sulten, men også slapp og trist. Når kroppen ikke blir ivaretatt, går det utover den mentale helsen. Det er også mange som sliter med søvnproblemer. Små ting som å få seg nok søvn eller mat er helt nødvendige for å ha en god fysisk og psykisk helse.
Vi lever i en digital kommune der det er helt vanlig å få nye bekjentskaper gjennom det store spindelvevet; internett. Sosiale medier har mye å si for unges mentale helse. Flere føler seg ikke lenger definert av sine handlinger, men heller antall følgere og likes de får. Dette sosiale presset kan bli altfor tungt, så noen ganger er det lurt å ta en pause. Med mye hjemmeskole kan man til tider holde seg inne i lange perioder, og da hjelper det som god avkobling å ta turer ute i naturen. Noen ganger kan en tur bidra til å klarne hodet, og minske bekymringer.
En ting en må være bevisst på, er at du er ikke alene med å føle deg mentalt sliten. Det finnes en venn, en klassekamerat eller et familiemedlem som føler det samme. Dype tanker er vanlige, og noen ganger hjelper det bare å sette ord på det - få det ut av systemet. Det er godt å ha noen å snakke med, og ofte kan det lette voldsomt på humøret. Det finnes alltid noen du kan snakke med, alt fra familien til hjelpesentraler. I tillegg gjennomføres det stressmestringskurs for de som trenger det. Skolen har også to helsesykepleiere som er tilgjengelige på itslearning og SMS i ukedagene.
7 råd til å forbedre den mentale helsen din:
Spise nok og variert mat
Prøve å få nok søvn, kanskje det er lurt å lage en plan for å regulere døgnrytmen. Ingen skjerm før leggetid!
Bruke tid på å slappe av, se på serier, filmer og kanskje lese en bok. God avkobling for den enkelte. Gjerne som en belønning for fullført arbeid.
Ikke ha for høye forhåpninger, det er umulig å være perfekt.
Vær greie med hverandre, du vet aldri hvordan noen har det.
Å sette ord på seg selv og sine følelser.
Snakk med andre om tunge tanker