Illustrasjon av Casper Sørestrand
Nytt år nye, muligheter - ikke sant? Nja. Faktum er at vi går inn i 2021 uviten om vi fremdeles må leve med en pandemi som reduserer våres mulighet for å leve et vanlig tenåringsliv, eller om 2021 blir «frigjøringsåret». For ja, vaksineringen har startet, men vi vet ikke hvor mye frihet det vil gi oss den neste tiden.
Jeg skjønner at alle er lei. Lei av lockdown, lei av munnbind, lei av hjemmeskole, lei av å holde en meter eller to. Jeg er også lei, og trist og sint for at vi har gått glipp av en så gøy periode i livet som vi ikke får tilbake. Ungdommer befinner seg i en epoke hvor en har lov til å dumme seg ut på en helt annen måte en noen annen gang i livet. Det er liksom forventet av ungdommen. Under korona-pandemien derimot renner sanden ut av timeglasset, og vi får aldri tilbake den tiden vi må bruke på å praktisere smittevern.
Ungdomstiden skal vanligvis inneholde forelskelse, nye opplevelser og tabber som en lærer av. Istedenfor en gledens tid er det blitt erstattet med en meters avstand og sosial distansering. Vi vet enda ingenting om hvordan dette vil påvirke ungdomsgenerasjonen i senere tid. Kanskje vi lærer en ny type adferd som vi tar med oss videre. Kanskje det skaper redsel og angst hos mange, å vite hvor fort hele vår tilværelse kan bli snudd på hodet.
Kanskje du nå har mest lyst til å dra på en altfor stor fest og bli alt for full og hooke med en du aldri har møtt før. Jeg tror vi alle har behov for å gjøre noe litt crazy, være mindre pliktoppfyllende og flink. For det er akkurat det vi har vært hele forrige året, og kommer til å være utover i 2021; så jævlig flink. Vi har deltatt på en dugnad i noe som føles ut som en evighet, og det er ingen vanlig dugnad – ikke en slik hvor du og naboene dine samles for å rydde i hagen med en hyggelig kaffepause. Tvert imot er det en dugnad som involverer hele landet, hele verden. Alle har et individuelt ansvar for å bidra til holde smitten nede. I tillegg, det som er verst av alt, er at det ikke hjelper å kun isolere seg selv - alle i samfunnet må bidra like mye for at restriksjonene skal ha noen effekt. Det er nettopp dette som gjør det så tungvint; alle må være flinke. Sammen.