I år har filmavdelingen i OPINIONES FELISIANAE bestemt seg for å lage filmjulekalender! Vi har ingen restriksjoner angående valg av filmer, altså vil vi ikke alltid vil anbefale julefilmer i denne kalenderen. Håper de kan komme til god nytte i juletiden:)
DAG 24: Tre nøtter til Askepott
Vår alles tsjekkiske julefavoritt: Tre nøtter til Askepott. Denne filmen er en tvist på den allmennkjente historien om Askepott. Etter sin fars død ble Askepott etterlatt til sin, mildt sagt, fæle stemor. Sammen med sin biologiske datter herser Askepotts stemor med alle arbeiderne på gården, og med Askepott. Hun unngår kanskje fysisk avstraffelse for feilgrepene sine, men hun blir i høy grad utsatt for psykisk terror. Askepott er motstandsdyktig og full av nestekjærlighet. Noe hun drar nytte av gjennom hele hennes reise fra tjener til hun, i mistenkelig lav alder, gifter seg med prinsen og lever lykkelig alle sine dager.
Foto: DEFA-Studio für Spielfilme
Utenom å ete meg sjuk på pinnekjøtt er det denne filmen som er den viktigste juletradisjonen min, kanskje. Det er noe med stemmen til Knut Risan, relativt, tidlig på julaftenmorgenen, som bare funker. En skulle kanskje ikke tro det, ettersom utførelsen er så smud og sømløs, men Risan hadde ikke sett filmen før han dubbet den og hele jobben var unnagjort på 2-3 timer. Om jeg skal være helt ærlig er det kanskje ikke så rart at filmen ikke har vunnet noen veldig prestisjefylte priser, men en plass i våre hjerter vil den nok alltid ha.
Skrevet av: Asta Bjørdal
DAG 23: SHREK
Ethvert barn med en viss selvrespekt har sett Shrek (forhåpentligvis mange ganger) - dersom dette ikke er tilfelle, kan jeg stadfeste her og nå at mangelen på Shrek i barndommen er grunnen til alle dine bekymringer i dag. Men frykt ikke! Vi er fortsatt ung, og heldig er du som kan ta igjen den tapte barndom! Og hvilken dag er vel bedre til å gjøre nettopp det, enn selveste lille julaften?
Shrek er et troll - grønn, ensom og skummel. Han bor i en sump, lever et bekymringsløst og uhygiensk liv helt til han møter et snakkende esel og en kjempelav drittsekk av en hertug som har forvist hele landets magiske skapninger. Shrek vil være foruten alt dette selskapet, og drar dermed for å finne det hertugen vil ha; prinsesse Fiona. Dermed begir Shrek og Esel seg ut på en turbulent og tidig tur til slottet hennes - og resten skal jeg ikke spoile.
Filmen er laget i 2001, men dette er intet hinder for dens estetikk! Animasjonene er helt fantastiske, veldig fargerike, enkle og oppmerksomhetsvekkende. Se her:
Foto: Dreamworks Animation
Esel-karakteren er det umulig å ikke flire av, og hele filmen er egentlig bare en og en halv time med lok og kos. Og som alle andre barnefilmer har den en kjempeviktig underliggende moral; utseende er ikke alt, og sammen er vi sterke!
Og i tillegg, dersom du skulle komme til å like Shrek 1, fins det Shrek 2, 3 og 4 også!!! Men ikke se fireren; den er en demonstrasjon av hvordan man skal bruke Shrek-konseptet som dopapir mer enn en oppfølger...
Skrevet av: Laura Wanvik
DAG 22: The Rise of Skywalker
The Rise of Skywalker er den siste filmen av etterfølgerne i Star Wars-universet, altså Star Wars 9. Den kom ut i 2019 og er regissert av J.J. Abrams. Jeg har nylig kommet tilbake til min Star Wars-nerdeperiode, så derfor kommer anmeldelsen:)
Filmens plot går ut på den siste krigen mellom det gode og det onde. “The first order” herjer fortsatt i galaksen, og Rey trener for å bli en Jedi og overvinne det onde. Rey, som man trodde ikke hadde noen familie, viser seg å være beslektet med den ondeste i galaksen, kongen av “the Siths”. Rey møter Kylo Ren, lederen av det onde, flere ganger, men det er en episk lyssabelscene som avslører hva de to faktisk betyr for hverandre. Man følger også den følelsesmessige reisen til Kylo Ren som må gjøre et stort valg mellom å bli værende på den mørke siden eller gå over til den lyse siden.
Foto: Walt Disney Pictures
The Rise of Skywalker tar opp temaer som kompliserte familierelasjoner og store avgjørelser. Filmen er ekstremt omdiskutert, men er ikke alle Star Wars filmer det? Du trenger ikke å ha sett alle Star Wars filmene for å se denne, men det er lurt å ha en liten ide om hva universet handler om.
Denne filmen er kontroversiell fordi det er mye som skjer, og mange er uenig i plottets vendinger. Men sett vekk ifra handlinger er filmen en ganske bra action/science fiction film. Den er ekstremt bra laget. Scenene er nydelige. Fargebruken og musikken er legendarisk og ekstremt etiske.
Foto: Walt Disney Pictures
Etter min mening er The Rise of Skywalker en ekstremt bra film. Jeg synes at filmen er bra laget og jeg klarer å følge historien. Det skal også sies at jeg er ekstremt fascinert av deres spektakulære bruk av effekter. Kampscene er helt utrolig filmet. Hvis vi skal ta for oss historien gjennom filmen, så er det her den begynner å tulle seg litt. Hvis du har sett de tidligere filmene forstår du hvorfor. Jeg mener at historien blir litt for Hollywood-påvirket. Detaljer eller forklaringer ble utelukket, og man hoppet litt fort frem uten at alt ble forklart.
Uansett så er filmen så sykt verdt å se! Så løp og se den! La deg falle ned i en galakse langt, langt borte.
Du kan se den på Disney+, eller leie/kjøpe den.
Skrevet av: Åsne Meltvik
DAG 21: THE APARTMENT
Velkommen til dagen. Hvilken dag spør du kanskje på? Vel i dag er det faktisk det 21. Desember, og for å være helt ærlig burde du faktisk vite hvilken dag det er. Men kanskje det er derfor folk leser julekalendre, for å vite hvilken dag det er...
Uansett! «The Apartment» er en svarthvit film fra 1960. Filmen er regissert og skrevet av selveste Billy Wilder. Den handler om C.C Baxter som jobber for et forsikringsselskap. Han bor i en leilighet som han låner vekk til sjefene sine, som bruker leiligheten til affærer og lignende.
Filmen er utrolig god og overraskende romantisk. Den greier å være seriøs, morsom og spennende på samme tid, noe som er sjeldent i dagens Hollywood-filmer. «The Apartment» er det veldig mange, inkludert meg, vil kalle en klassiker. Filmen greier rett og slett å være koselig og god samtidig, noe som er på grensen til umulig. Det er også en julefilm, så du vet; SE DEN!
DAG 20: Taxi Driver (1976)
Taxi driver er en psykologisk thriller og samfunnskritisk film som kom ut i 1976 og er regissert av Martin Scorsese. Filmen handler om den mentalt ustabile veteranen Travis Bickle, spilt av Robert De Niro, som bor i New York og er stort sett lei av alt og alle. Filmen følger Travis sitt perspektiv hvor han presenterer seg selv som en som sto opp mot «the scum of the earth».
Viktige temaer i filmen er mental helse, ensomhet, barneprostitusjon og samfunnskritikk. Filmen er utrolig uforutsigbar og selv om vi ser filmen gjennom Travis sitt perseptiv vet man aldri hva han kan finne på å gjøre. Travis er en fantastisk fasinerende karakter som det er vanskelig å ikke utvikle medfølelse for.
Filmen bygger seg opp til et sjokkerende og fengslende klimaks, hvor Travis på sin egen sære måte forsøker å håndtere all sinne og irritasjon han har bygget opp fra å leve som en ensom ulv i New York. Gjennom stort sett hele filmen er Travis helt alene. All ensomheten gjør Travis til en mester på å observere og på denne måten utvikler han et ekstremt hat for samfunnet og byen.
Taxi Driver er en film som utfordrer mange filosofiske og eksistensielle spørsmål. Den er omtalt av mange filmentusiaster for å være en klassikker som alle må se og har vært svært viktig for filmhistorien.
Skrevet av: Sara Ellingsen Sætre
DAG 19: THE GRINCH
Vi nærmer oss jul med stormskritt og jeg anser det som en tragedie at Grinchen ikke har blitt anmeldt enda. Jeg tar i dag på meg dette ansvaret og presenterer dermed den beste julefilmen i vår virkelighetsoppfatning: Grinchen. Det er så klart versjonen fra år 2000 med Jim Carrey som den høytidsfiendtlige Grinchen. Jeg har svært begrenset kunnskap om Carreys filmer, men jeg kan med sikkerhet si at Grinchen er det beste vi har sett av han.
Foto: Imagine Entertainment, Universal Pictures
Grinchen handler, utrolig nok, om vesenet Grinchen. En hårete, grønn figur som bor alene oppå fjellet like utenfor Hvemvik. Hans meget miserable bosituasjon er en følge av hans traumatiske barndom. Grinchen ser nemlig ikke ut som alle de andre hvemene, og det førte selvsagt til ukule mengder mobbing og utestenging. Han rømte fra byen og bodde alene i mange, mange år. Hvert år rundt juletider var hatet på sitt høyeste. Hvemene elsket julen. Julen var, for hvemene, alt som var bra og riktig i verden. Forståelig nok førte dette til at Grinchen hatet julen mer enn noe annet.
Nede i Hvemvik er forberedelsene til julen på sitt mest kaotiske. Midt oppi alt kavet begynner lille Cindy Lou Who å reflektere over livet og julen. Hun får høre om Grinchen og nysgjerrigheten stiger til værs. Hun legger ut på tokt i håp om å få pratet med denne personifiseringen av alt de andre hvemene frykter og skyr.
Grinchen er en hjertevarmende og litt samfunnskritisk historie om uventet vennskap og mot. Utover det er denne filmen bare destillert julestemning. Se den!
Skrevet av: Asta Bjørdal
DAG 18: THE HOLIDAY
«The Holiday» er ein romantisk komedie frå 2006 med stjerner som Cameron Diaz, Kate Winslet, Jack Black og Jude Law i dei store rollane. Filmen er regissert og skreve av Nancy Meyers.
Det er juletider og Iris frå London (Kate Winslet) og Amanda frå Los Angeles (Cameron Diaz) treng ein ferie. Dei har begge gjort det slutt med deira respektive partnarar, og har eit behov for å kome seg vekk. Iris averterer for huset sitt på ei nettside der ein kan bytte hus med nokon andre, og Amanda vart interessert. Dei avtaler å bytte hus i to veker, frå og med dagen etter. Dette byttet gjer at Iris og Amanda får ein ny start og stiftar kjapt nye venskap og er grunnlaget for nedturane og oppturane i filmen.
«The Holiday» er ganske føreseieleg, men er ein film som er verd å sjekke ut om du er i humør for ein romantisk julefilm. Forholda i filmen er veldig søte, men mitt favoritt forhold som oppstår er venskapet mellom Kate Winslet sin karakter Iris, og den eldre naboen hennar, Arthur Abbott, ein pensjonert manusforfattar som lagde filmar under gullalderen i Hollywood. Venskapet som oppstår er eit nydeleg eksempel på at venskap ikkje har ei aldersgrense og at alle fortener nokon å lene seg på. Forholdet gjer at det fort fell eit par tårer. Fans av «Love Actually» (2003) vil truleg like denne filmen også, då kjærleiksforholda og filmspråket til ein viss grad kan minne om den.
«The Holiday» er tilgjengeleg hos Viaplay og Amazon Prime Video, men kan også leigast hos andre strøymetenester.
Skrevet av: Linnea Fagerbakke Heggeland
DAG 17: KILL BILL: VOL. 1
I 2003 ble "Kill Bill: Vol. 1" utgitt. Filmen er regissert av den legendariske Quentin Tarantino som neppe trenger en introduksjon. Filmen er Tarantinos fjerde film, og viser virkelig Tarantino på sitt beste.
Den tidligere snikmorderen, kjent som "The Bride", våkner opp etter et år i koma. Hun setter straks i gang med å søke hevn på eks-kjæresten hennes, Bill, som var grunnen til at hun endte i koma, etter at han prøvde å drepe henne. Som tittelen til filmen avslører vil "The Bride" drepe Bill, men det er ikke bare Bill som skal drepes, hun vil nemlig drepe de andre involvert i mordforsøket også. Filmen er rett og slett en ren historie om hevn, og jeg elsker det.
"Kill Bill Vol. 1" er en utrolig unik film på mange måter. Kostymedesign er noe jeg vanligvis ikke tenker så mye på når jeg ser på film, men i "Kill Bill Vol. 1" har de greid å skape en særegen kostymestil som jeg aldri har sett maken til. Det er rett og slett umulig å ikke tenke på hvor gøy kostymedesignerne må ha hatt det under produksjonen. Tarantino mestrer, som vanlig, action og filmen er proppfull av gode action-sekvenser. Personlig mener jeg den siste kampscenen i snøen, med kampen mot "The Crazy Eightyeight", er noe av det aller beste som eksisterer i film. Filmen tar også til tider bruk av 2d animasjon, noe jeg setter stor pris på.
Foto: Miramax. Ekspempel på det unike kostymedesignet
Skrevet av: Casper Sørestrand
DAG 16: LOST IN TRANSLATION
Foto: American Zoetrope/Focus Features/ Tohokushinsa Film Corporation/ Elemental Films
Sofia Coppola imponerte kanskje ingen med sitt skuespill i The Godfather III, men som sin far har hun har vist seg å være en jysla god regissør. Med oscar-vinneren Lost in Translation fra 2003 utforsker hun temaer som ensomhet og fremmedgjøring. Hovedkarakterene spilt av Bill Murray (hans kanskje beste rolle) og Scarlett Johansson kommer fra vidt forskjellige bakgrunner, men føres sammen og former et spesielt forhold på en reise i Tokyo gjennom en felles følelse av isolasjon i en fremmed kultur.
Filmens handling er enkel men ekstremt virkningsfull, og byr på både følelser og humor. Først og fremst er Lost in Translation en stemningsfull opplevelse, med vakre bilder fra Japans hovedstad. Jeg vil også trekke fram filmens lydspor, som består av perler fra shoegaze og dream-pop sjangerne fra artister som My Bloody Valentine og The Jesus and Mary Chain. Denne filmen er en opplevelse, og gir en stemning som sitter igjen hos deg lenge etter de 104 minuttene filmen varer.
Skrevet av: Andreas Roald
DAG 15: HARRY POTTER OG FANGEN FRA AZKABAN
I 2004 kom filmen "Harry Potter og fangen fra Azkaban", regissert av selveste Alfonso Cuarón. Mannen har vunnet 4 Oscar-priser og ingen av dem ufortjent, men i 2004 hadde han ingen av disse prisene under beltet. Han hadde skrevet og regissert voksenfilmen "Og mora di også" i 2001, og han var neppe et åpenbart valg for å regissere den neste filmen i den til nå barnevennlige Harry Potter serien. På tross av dette valgte de Cuarón og han gjorde en sabla god jobb!
Filmen tar for seg Harry Potter som skal starte sitt tredje år på Galtvort. Morderen Sirius Svart har rømt fra Azkaban og er på jakt etter Harry, noe som gjør at filmen tar en del spennende vendinger.
Foto: Warner Bros Pictures. Karakterenes genuine ungdommelighet skinner sterkt igjennom skjermen
Cuarón fører Harry Potter-serien i mer voksen og realistisk retning. Han skaper en mer levende verden og gjør karakterene til hva de er; ungdommer. Alle skuespillerne ble bedt om knyte sine egne slips og bruke klærne de ble gitt som de ville. Dette bidro til å skape karakterer som ikke bare er, men også føler og ser ut som ungdom. Filmen tar i bruk kinematografi og regi på mesterlig vis for å skape en underliggende følelse av ensomhet. Generelt er dette en film som bruker virkemidler på en imponerende måte!
Som Katten-elev har du mest sannsynlig allerede sett denne filmen. Men se den igjen da!
Skrevet av: Casper Sørestrand
DAG 14: LA VITA È BELLA
«La vita è bella», eller «Livet er herlig» som den heiter på norsk, er ein italiensk dramakomedie frå 1997. Filmen regissert av Roberto Benigni, som også speler hovudpersonen og har skreve historia saman med Vincenzo Cerami. Benigni vann Oscar for beste mannlege hovudrolle for rolla si i filmen, og filmen vann prisen Grand Prix på filmfestivalen i Cannes.
Handlinga går føre seg under den 2. verdskrigen, og då spesielt i Italia. Guido Orefice bur nord i Italia saman med kona Dora og sonen deira Giosuè. Den 2. verdskrigen bryt ut og saman med dei andre jødiske familiane, blir dei sendt til ein konsentrasjonsleir. Dora blir åtskilt frå Guido og Giosuè, og for å holde moralen til sonen oppe, latar Guido som heile konsentrasjonsleiren er ein lek, der det er om å få tusen poeng først og vinnaren får ein tanks. Dette er prinsippet for ein dramakomedie der eventyrverda til far og son blandar seg med den harde realiteten og lagar ein hjarterå film.
Då eg såg denne filmen for første gang, tok det lang tid før eg var den same igjen. Filmen rørte ein stad inne i meg som eg ikkje viste at eg hadde, og den er framleis ein av mine favoritt filmar om den 2. verdskrigen. Spesielt forhaldet mellom far og son er rørande. Måten faren jobbar for å gjere kvardagen til sonen enklare på, er beundringsverdig og gripande. Dette er ein film som få går frå med tørre auge, så hugs lommetørkle!
«La vita è bella» er tilgjengeleg for leige hos iTunes, YouTube og Google Play.
Skrevet av: Linnea Fagerbakke Heggeland
DAG 13: PORTRAIT DE LA JEUNE FILLE EN FEU
«Portrait de la jeune fille en feu» er ein fransk historisk dramafilm frå 2019, skreve og regissert av Cèline Sciamma. Hovudrolleinnehavarane er Noémie Merlant, kjend frå «Le ciel attendra» (2016), og Adèle Haenel, kjend frå «Les combattants» (2014). Filmen var nominert til Palme d’Or, den mest prestisjefylte prisen som blir delt ut på filmfestivalen i Cannes, men tapte mot sørkoreanske «Parasite» (2019). «Portrait de la jeune fille en feu» vann midlertidig prisen «Queer Palm» på filmfestivalen.
Filmen går føre seg på ei øy i Bretagne, seint på 1700-talet, der målaren Marianne (Noémie Merlant) får i oppgåve å måle eit portrett av ei ung kvinne kalla Héloïse. Héloïse er lova bort til ein mann frå Milano som ho aldri har møtt før, og treng difor eit portrett å sende i førevegen. Dette er Héloïse sterkt i mot, og nektar blankt å la seg måla. Marianne må difor måle portrettet i hemmelegheit og gjer seg ut som ei tenestepike som skal fungere som ein turkompanjong for Héloïse. Dette er grunnlaget for eit vennskap som utviklar seg over tid til ein vakker romanse.
«Portrait de la jeune fille en feu» er ein av dei vakraste filmane eg har sett på lenge, og dette er mykje grunna fotografen til filmen, Claire Maton. Kvart utsnitt i filmen liknar eit kunstverk, og det er her filmen verkeleg skin. Filmen er også veldig fin då den viser 1700-talet frå eit kvinneleg perspektiv, og der kjærleikshistoria er skeiv, noko som vart sett på som unaturleg på den tida. Det er mektig å sjå romansen mellom hovudpersonane blomstre gjennom kunsten og handlingane deira.
Filmen er tilgjengeleg for leige hos YouTube, iTunes og Google Play, og er verkeleg verd pengane.
Skrevet av: Linnea Fagerbakke Heggeland
DAG 12: FANTASTIC BEASTS: THE CRIMES OF GRINDLEWALD
Fabeldyr: Grindlewalds forbrytelser er en amerikansk-britisk film regissert av David Yates. manuset skrevet av selveste J. K. Rowling. Dette gir for så vidt mening da denne filmen tar plass i Harry Potter-universet og er oppfølgeren til den meget kompetente Fantastic Beasts And Where To Find Them. Den Onde Gellert Grindlewald brytes ut av «magifengsel for ekstra slemme gutter» og drar ut for å samle tilhengere i sitt forsøk på å overta verden. Albus Dumbledore overtaler sin tidligere elev Newt Scamander til å hjelpe ham med å stoppe Grindlewald. Newt, som egentlig bare vil ta vare på fabeldyrene sine, sier ja, uten å vite hvor farlig dette oppdraget egentlig er.
Denne filmen høstet ti år av livet mitt. Med en spilletid på 2 t og 13 min, og nok tøys til å drive enhver til vanvidd, kjente jeg hvert eneste minutt passere. Plotet gir ikke mening, og man skulle trodd de ikke hadde noen plan for det i det hele tatt. Dette er nok på grunn av J. K. Rowling. Damen kan å skrive knallgode bøker, men det gjør henne ikke nødvendigvis til en god manusforfatter. Scener som passer i bøker, blir kjedelige og forvirrende i filmer og dette beviser Crimes of Grindlewald med å bare eksistere.
Apropos det, denne filmen har ingen grunn til å eksistere. Alle karakterene har en begynnelse, midtpunkt og slutt i den forrige filmen. Crimes Of Grindlemann overskriver alt det Fantastic Beasts 1 så nydelig konkluderte bare fordi den kan. Mest sannsynlig fordi den ikke hadde en eneste ny idé å komme med selv. Crimes of Grindledust tar valg som endrer Harry Potter-universet på en måte som skader hele serien og jeg er knallspent på hvordan de skal klare å fikse dette i oppfølgeren. Jeg kan unnskylde en dårlig film, men å ødelegge andre filmer i tillegg? Der går grensen.
Jeg har fått høre, av mennesker som faktisk liker dette takraset, at det går fint at jeg ikke liker Crimes of J. K. Rowling så lenge jeg innrømmer at den første sekvensen av filmen er ganske bra. Og ja, det kan jeg absolutt. For sekvensen hvor Grindlewald brytes ut av magifengsel er faktisk ganske spenstig. Naive, uskyldige meg fikk til og med håp for filmen første gang jeg så den. Crimes of Grindlewalds visuelle effekter er en av filmens eneste sterke sider. Ting ser knallbra ut og jeg er veldig fornøyd! Eller.. jeg var i hvert fall det helt til jeg fant ut hvor mye penger de pumpet inn i denne filmen.
Crimes Of Grindleswindle har et budsjett på rundt 200 millioner amerikanske dollar. Det er mer enn bruttonasjonalproduktet til 4 suverene land.. en film med så mye penger å brenne gjennom har ingen unnskyldning for å være såpass dårlig. Jeg hadde store håp for denne filmen. Jeg har selv lest alle Harry Potter bøkene og var klar for noe nytt fra dette universet. Crimes of Johnny Depp hadde en knallgod serie å bygge på, men allikevel innfridde den ikke. Så for å sitere fedre over hele verden: «jeg er ikke sint, bare veldig skuffet». Når jeg tenker meg om, så er jeg faktisk ganske sint også. Kan dessverre ikke anbefales.
Skrevet av: Jakob Giertsen Kjelby
DAG 11: INGLOURIOUS BASTERDS
«Inglourious Basterds» (2009)
«Inglourious Basterds» er ein amerikansk krigsfilm frå 2009, regissert av Quentin Tarantino. Tarantino blir sett på som ein ikonisk regissør og har bidratt mykje til populærkulturen. Filmen innehavar kjende skodespelarar som Brad Pitt, Diane Kruger, Mélanie Laurent og Christoph Waltz. Denne filmen er den amerikanske debuten til Christoph Waltz som seinare har spelt i Tarantino-filmen «Django Unchained» (2012) og har spelt i fleire James Bond-filmar.
Filmen går føre seg under den 2. verdskrigen og handlar om den amerikanske løytnanten Aldo Raine, spelt av Brad Pitt, som samlar saman ein gjeng med jødiske amerikanarar for å drepe og skape frykt blant tyskarane. Då kinoeigaren Shosanna Dreyfus (Mélanie Laurent) må å vise ein tysk propagandafilm der mange høgsittande Nazi-leiarar skal vere til stade, slår ho seg saman med «the Basterds» for å plotte mot naziane. I kjend Tarantino stil svingar historia her og der før det verkeleg smell!
Er du glad i film med lange dialogar, gladvald og eksentriske karakterar, er «Inglourious Basterds» noko for deg. Mange som elskar Quentin Tarantino har nok sett denne filmen, men andre har kanskje berre fått med seg kultfavoritten «Pulp Fiction» (1994). Etter mi meining, er «Inglourious Basterds» minst like gøy som den og fortener anerkjenninga «Pulp Fiction» har fått.
«Inglourious Basterds» er tilgjengeleg på Netflix, Amazon Prime Video og er tilgjengeleg for leige hos andre strøymetenester.
Skrevet av: Linnea Fagerbakke Heggeland
DAG 10: POLAREKSPRESSEN
Ny dag, ny film, og dagens film er Polarekspressen. For 16 år siden idag, altså i 2004 om hoderegningen din ikke er helt på topp, ble dagens film for første gang vist i Norge. Minnet mitt om denne filmen er aldri så lite defekt, så jeg har tillatt meg en liten oppfriskning hos publikumsfavoritten, Wikipedia. Jeg skal være helt ærlig å si at Polarekspressen er en av de mer ubehagelige julefilmene jeg har sett. ”Latterlig” tenker kanskje du, kjære leser. Dersom dette skulle være tilfelle er det bare veldig tydelig at du aldri har sett denne filmen (noe du bør gjøre). Både hendelses- og visuelt sett er Polarekspressen rar. Den befinner seg faktisk så dypt nede i Den uhyggelige dal at filmatiseringen av musikalen Cats hadde blitt redd.
Foto: Warner Bros. Pictures
Filmen handler om en ung gutt som har sluttet å tro på Julenissen. Natt til 1. juledag begir han seg ut på en mystisk reise til Nordpolen i et enda mer mystisk tog, Polarekspressen, som helt ut av det blå dukket opp utenfor huset hans. Hovedpersonens elendige konsekvensvurdering og Væren-aktige spontanitet kan, så vidt, unnskyldes den solide overtalelsesevne til togets konduktør.
På toget møter hovedkarakteren, hvis navn aldri blir gitt, flere barn som også har mistet sin tro på Julens mirakler. For å ikke røpe for mye av det som skjer velger jeg å avslutte her, eller nesten her, og heller gi deg, kjære leser, en kort oppsummering av hva du har i vente om du velger å se Polarekspressen:
Denne filmen byr på ualminnelig irriterende barn, sånn ish spenning, julestemning og en hel sekk full av potensielle bibelske/kristne symboler.
Om du har tilgang på Netflix syns jeg du bør komme over det og se Polarekspressen.
Kilder
Skrevet av: Asta Bjørdal
DAG 9: PRINSESSE PÅ PRØVE 2
Faste lesere av filmjulekalenderen vår, kule folk, med andre ord<3 vil kanskje huske tilbake til 3. desember da dere, på et sølvfat, ble servert anmeldelse av Prinsesse på prøve. Dagens film er den minst like fantastiske oppfølgeren, Prinsesse på prøve 2 – Kongelige forviklinger. Det fungerer ikke som en ekskluderende faktor, for å lese om dagens film, om du ved et underlig tilfelle ikke skulle ha lest om forløperen i serien, det kan være en fordel,...bare nevner det liksom. Hovedkarakteren, Mia, fortsatt spilt av Anne Hathaway, har godtatt sin plass som tronarving etter sin bestemor, Dronning Clarisse av Genovia, og flyttet til Genovia. Mia nærmer seg sin 21. bursdag, noe som, etter Genovisk lov, betyr at hun kan ta over tronen.
Grunnet det lille kongerikets svært utdaterte og mannssjåvinistiske lover kan Mia ikke krones før etter hun har inngått ekteskap til en mann. Rimeligvis fører dette til mye irritasjon fra Mias side. Dersom du velger å se Prinsesse på prøve 2 – Kongelige forviklinger, noe jeg absolutt anbefaler deg å gjøre, kan du vente deg arrangert-ekteskapsdrama, kongelige intriger, flørting og unge Chris Pine.
Foto: Walt Disney Pictures
For å oppsummere, denne filmen er forrykende pinlig og tankevekkende. Den er tilgjengelig på Disney+. Gjør med denne informasjonen som du vil;)
Skrevet av: Asta Bjørdal
DAG 8: THE ROYAL TENENBAUMS
Hva skal gjøres i dag? Det skal anbefales en film, ditt nek, og dagens film er "The Royal Tenenbaums". Filmen ble utgitt i 2001 og er regissert av selveste Wes Anderson. Anderson er verdenskjent for hans rare, symmetriske og eksentriske stil. "The Royal Tenenbaums" er et av hans tidligere verk, men den velkjente stilen skinner igjennom på tross av dette.
Filmen tar for seg de tre søsknene Chas, Margot og Richie som opplever stor suksess i sin barndom, men også større nederlag i voksenlivet. Etter at faren deres, Royal, blir tilsynelatende dødssyk samles familien for første gang på mange år. Drama, action og komedie følger.
Filmen er fargesprakende visuelt og utrolig unik når det kommer til plot. En annen del av filmen som er verdt å skryte av er valget av musikk. De valgte melodiene er ikke bare gode - de er perfekt. Det sjeldent jeg forbinder en god sang med noen annet enn sangen, men akkurat i dette tilfellet greier jeg ikke å høre sangene fra filmen uten å tenke på scenene de ble brukt i.
Se filmen og hør musikken fra den etterpå - det er mulig å bytte rekkefølgen på dette om du ønsker
Skrevet av: Casper Sørestrand
DAG 7: BEATLES
Alle sammen! Dere MÅ se "Beatles"! Dette vidunderet av en film er basert på Lars Saabye Christensens roman ved samme navn, og selv om boken er bedre, er filmen MEGET BRA. Vi følger vennegjengen som dere ser avbildet gjennom et år på ungdomsskolen, i det herrens år 1966-67. Filmen gir en utrolig god skildring av det norske ungdomslivet på 60-tallet, og hele greien oser av god stemning og ungdomsforvirring. Guttene har alle ting de sliter med; status, selvbilde, jenter, stamming, skilte foreldre og 10-meteren på Frognerbadet. Men det er grenser for hvor galt det kan gå når de har hverandre og instrumentene sine!
I tillegg til en underholdende historie, er "Beatles" en utsøkt visuell opplevelse. Den er veldig autentisk og stilmessig lojal til dens gitte tidspunkt. Bildene er utrolig fine, så vel som fargene og musikken. Virkelig verdt å få med seg!
Skrevet av: Laura Wanvik
DAG 6: KISS KISS BANG BANG
Dette julekalender innslaget blir nok det korteste til nå. Årsaken til dette er at jeg ikke har sett filmen som anbefales, men jeg skal se den i morgen. Filmen det er snakk om er "Kiss Kiss Bang Bang" og den vises på Cinemateket (USF Verftet) i morgen klokken 19:00. Det koster 50 kr inngangspenger og du må også betale 40 kr i medlemskort. Medlemskortet varer ut semesteret og du vil da kunne kjøpe billetter for 50 kr uten ekstra kostnader hele semesteret. HUFF viser en kvalitets film hver mandag og "Kiss Kiss Bang Bang" er morgendagens. Kom da vel!
Skrevet av: Casper Sørestrand
DAG 5: OSLO 31. AUGUST
Det er femte desember og hva er 5+26? Jo, det er 31. Dagens film er da åpenbart "Oslo, 31. August". Filmen ble utgitt i 2011 og er regissert av Norges beste regissør; Joachim Trier. Filmen hadde internasjonal premiere på filmfestivalen i Cannes, som jeg ser på som den største filmfestivalen i galaksens omkrets.
"Oslo, 31. August" følger karakteren Anders gjennom et døgn i Oslo. Han har nylig blitt rusfri og skal dra fra rehabiliteringsinstitusjonen for å gå på et jobbintervju. Han bruker dagen til oppsøke gamle venner og vandre Oslos gater. Mer enn det vil jeg ikke si, i frykt for å ødelegge filmopplevelsen.
Denne filmen skildrer ensomhet og følelsen av å være utenfor samfunnet på en utrolig human og sympatisk måte. Hovedkarakteren Anders føler at løpet er kjørt. Han føler seg fortapt og at det er ingen vei tilbake til livet han hadde. Når man ser filmen føler man virkelig ensomheten og de depressive tendensene til Anders grunnet det utrolige skuespillet til Anders Danielsen Lie og Joachim Triers regi. Filmen tar plass i Oslo og byen får en helt særegen rolle i filmen. På et eller annet vis greier Joachim Trier å få meg til å identifisere meg med Oslo - byen blir en karakter i filmen, og jeg elsker det! Filmen skildrer en storby som ikke er stor på en nær og personlig måte.
"Oslo, 31. August" er en av mine favorittfilmer. Den er uforståelig sympatisk og jeg håper virkelig at du velger å se den!
Skrevet av: Casper Sørestrand
DAG 4: THE CURIOUS CASE OF BENJAMIN BUTTON
Foto: Warner Bros./Paramount Pictures
Dagens filmanbefaling går under navnet "The Curious Case of Benjamin Button" og handler kort sagt om det bemerkelsesverdige livet til Benjamin, som er født gammel og stadig blir yngre og yngre. Mens alle hans jevnaldrende leker i sandkassene og løper hylende rundt på gresset, sliter Benjamin med leddgikt og dårlig syn.
Filmen følger Benjamin Button gjennom hele hans liv, som stadig fører med seg absurde opplevelser, ettersom Benjamin har et barns sinn og en pensjonist sin kropp, og etter hvert et barns kropp med en pensjonist sitt sinn. Tingenes tilstand blir nokså mer komplisert da kjærligheten melder seg, og Benjamin blir yngre og yngre, mens kjæresten naturligvis eldes.
"The Curious Case of Benjamin Button" er en historie om de rare og uforståelige sidene ved livet, om eventyrlyst, utforskning og kjærlighet. Den utstråler en helhetlig melankoli, som fører til grining i de lengste baner (i hvert fall hos meg). Men den er ikke bare trist! Den er utrolig fin og klok, og jeg anbefaler den på det sterkeste til alle som har lyst til å føle på litt trist skjønnhet i disse mørke juletider.
PS: Hovedrollene spilles av Brad Pitt og Cate Blanchett, som i seg selv er en grunn til å se filmen!
Skrevet av: Laura Wanvik
DAG 3: PRINSESSE PÅ PRØVE
Jeg regner det som udiskutabelt at denne filmen, da den kom ut i 2001, satt standarden for hva vi kan kalle god film. Filmen bærer umiskjennelig preg av at den er fra tidlig 2000-tallet. Den klassiske tropen, eventuelt klisjeen, om den konvensjonelt lite attraktive tenåringsjenten som tar av seg brillene og retter håret, og dermed blir skamdigg, står sterkt i dette kunstverket av en film. Denne ikke-så-veldig drastiske endringen i framtoning skjer som følge av at hun blir klar over sin plass som tronarving til det fiktive landet Genovia. Ikke bare må hovedkarakteren, Mia, spilt av Anne Hathaway, håndtere utfordringene det bringer å være en upopulær 16-åring på amerikansk videregående, hun må også komme seg helskinnet gjennom sin bestemors forsøk på å lære henne kongelig etikette.
Du sitter kanskje nå med det inntrykket at Prinsesse på prøve er bare en annen flytende chick flick. Tillat meg mitt forsøk på å endre ditt syn; utover å være hjertevarmende og ikke uvittig, tar filmen opp mobbing, venners sjalusi og hvordan det er å ta vanskelige valg i ung alder. Jeg skal ikke legge skjul på at de mer seriøse temaene blir inkludert på et meget overfladisk nivå, men det er vel tanken som teller...
Foto: Walt Disney Productions/Brownhouse productions
I konklusjon; løp og se Prinsesse på prøve, og når det er gjort, se Prinsesse på prøve 2 - Kongelige Forviklinger også.
Skrevet av: Asta Bjørdal
DAG 2: IN BRUGES
Den andre dagen i desember skal jeg anbefale en film (sjokk, jeg vet) og den heter "In Bruges". Den ble utgitt i 2008 og er regissert av den fabelaktige Martin McDonagh. Filmen tar for seg to irske leiemordere, Ken og Ray, som er blitt sendt til middelalderbyen Brügge av sjefen deres, Harry, for å ligge lavt etter en jobb som gikk skeis. Ken takler oppholdet i Brügge bra og bruker tiden på sightseeing, mens Ray er utrolig misfornøyd med det hele. Resten av filmen skal jeg ikke spoile, men jeg kan avsløre såpass at filmen inkluderer den beste scenen med en kortvokst mann jeg har sett.
Colin Farrell og Brendan Glesson i In Bruges(2008). Foto: Focus/Everett/Rex features
"In Bruges" er nok en av mine favorittfilmer gjennom tidene. Filmen greier å skape en balanse mellom seriøsitet og komedie som jeg ikke har sett før. Den forteller en historie som greier utfordre det generelle etiske kompass hos de fleste, mens den også får meg til å le. Filmen greier også å diskutere liv, død og det imellom med effektiv bruk av visuelle og historietekniske virkemidler. "In Bruges" tar til og med plass i juletider, så du har ingen unnskyldning til å ikke se den!
Skrevet av: Casper Sørestrand
DAG 1: KLAUS
Klaus er en animasjonsfilm lansert av og på Netflix i 2019. Filmen tar i bruk 2d-animasjon, noe som har blitt mer og mer sjeldent med årene etter 3d animasjonsfilmer ble popularisert av Toy Story. 2D-animasjonsfilmer er rett og slett utrydningstruet i dagens filmindustri og jeg må innrømme at "Klaus" er et fantastisk gjensyn med dette formatet. Filmen nytter ikke bare 2d-animasjon, den videreutvikler det! Teknologi som blir brukt gjør det mulig å "male" med lys. Jeg skal helt ærlig innrømme at dette ikke er en særlig god forklaring på hvor vakker filmen er, så istedenfor å skrive kan jeg heller vise det.
Foto: Netflix
Filmen er en fantastisk film med en god julemoral og historie, men selv uten den gode julemoralen og historien hadde jeg anbefalt denne filmen, bare for det visuelle. Det er rett og slett et julemirakel at vi fikk en film som er så banebryterne og vakker i 2d-animasjons formatet i 2019. Du bør se "Klaus". Eller nei, du bør ikke; du skal!
NB: "Klaus" er på Netflix.
Skrevet av: Casper Sørestrand