Filmkalender<3

Oppdatert: 24. des. 2020

I år har filmavdelingen i OPINIONES FELISIANAE bestemt seg for å lage filmjulekalender! Vi har ingen restriksjoner angående valg av filmer, altså vil vi ikke alltid vil anbefale julefilmer i denne kalenderen. Håper de kan komme til god nytte i juletiden:)


DAG 24: Tre nøtter til Askepott

Vår alles tsjekkiske julefavoritt: Tre nøtter til Askepott. Denne filmen er en tvist på den allmennkjente historien om Askepott. Etter sin fars død ble Askepott etterlatt til sin, mildt sagt, fæle stemor. Sammen med sin biologiske datter herser Askepotts stemor med alle arbeiderne på gården, og med Askepott. Hun unngår kanskje fysisk avstraffelse for feilgrepene sine, men hun blir i høy grad utsatt for psykisk terror. Askepott er motstandsdyktig og full av nestekjærlighet. Noe hun drar nytte av gjennom hele hennes reise fra tjener til hun, i mistenkelig lav alder, gifter seg med prinsen og lever lykkelig alle sine dager.



Foto: DEFA-Studio für Spielfilme

Utenom å ete meg sjuk på pinnekjøtt er det denne filmen som er den viktigste juletradisjonen min, kanskje. Det er noe med stemmen til Knut Risan, relativt, tidlig på julaftenmorgenen, som bare funker. En skulle kanskje ikke tro det, ettersom utførelsen er så smud og sømløs, men Risan hadde ikke sett filmen før han dubbet den og hele jobben var unnagjort på 2-3 timer. Om jeg skal være helt ærlig er det kanskje ikke så rart at filmen ikke har vunnet noen veldig prestisjefylte priser, men en plass i våre hjerter vil den nok alltid ha.


Skrevet av: Asta Bjørdal

DAG 23: SHREK

Ethvert barn med en viss selvrespekt har sett Shrek (forhåpentligvis mange ganger) - dersom dette ikke er tilfelle, kan jeg stadfeste her og nå at mangelen på Shrek i barndommen er grunnen til alle dine bekymringer i dag. Men frykt ikke! Vi er fortsatt ung, og heldig er du som kan ta igjen den tapte barndom! Og hvilken dag er vel bedre til å gjøre nettopp det, enn selveste lille julaften?


Shrek er et troll - grønn, ensom og skummel. Han bor i en sump, lever et bekymringsløst og uhygiensk liv helt til han møter et snakkende esel og en kjempelav drittsekk av en hertug som har forvist hele landets magiske skapninger. Shrek vil være foruten alt dette selskapet, og drar dermed for å finne det hertugen vil ha; prinsesse Fiona. Dermed begir Shrek og Esel seg ut på en turbulent og tidig tur til slottet hennes - og resten skal jeg ikke spoile.


Filmen er laget i 2001, men dette er intet hinder for dens estetikk! Animasjonene er helt fantastiske, veldig fargerike, enkle og oppmerksomhetsvekkende. Se her:

Foto: Dreamworks Animation


Esel-karakteren er det umulig å ikke flire av, og hele filmen er egentlig bare en og en halv time med lok og kos. Og som alle andre barnefilmer har den en kjempeviktig underliggende moral; utseende er ikke alt, og sammen er vi sterke!

Og i tillegg, dersom du skulle komme til å like Shrek 1, fins det Shrek 2, 3 og 4 også!!! Men ikke se fireren; den er en demonstrasjon av hvordan man skal bruke Shrek-konseptet som dopapir mer enn en oppfølger...


Skrevet av: Laura Wanvik





DAG 22: The Rise of Skywalker

The Rise of Skywalker er den siste filmen av etterfølgerne i Star Wars-universet, altså Star Wars 9. Den kom ut i 2019 og er regissert av J.J. Abrams. Jeg har nylig kommet tilbake til min Star Wars-nerdeperiode, så derfor kommer anmeldelsen:)


Filmens plot går ut på den siste krigen mellom det gode og det onde. “The first order” herjer fortsatt i galaksen, og Rey trener for å bli en Jedi og overvinne det onde. Rey, som man trodde ikke hadde noen familie, viser seg å være beslektet med den ondeste i galaksen, kongen av “the Siths”. Rey møter Kylo Ren, lederen av det onde, flere ganger, men det er en episk lyssabelscene som avslører hva de to faktisk betyr for hverandre. Man følger også den følelsesmessige reisen til Kylo Ren som må gjøre et stort valg mellom å bli værende på den mørke siden eller gå over til den lyse siden.

Foto: Walt Disney Pictures


The Rise of Skywalker tar opp temaer som kompliserte familierelasjoner og store avgjørelser. Filmen er ekstremt omdiskutert, men er ikke alle Star Wars filmer det? Du trenger ikke å ha sett alle Star Wars filmene for å se denne, men det er lurt å ha en liten ide om hva universet handler om.


Denne filmen er kontroversiell fordi det er mye som skjer, og mange er uenig i plottets vendinger. Men sett vekk ifra handlinger er filmen en ganske bra action/science fiction film. Den er ekstremt bra laget. Scenene er nydelige. Fargebruken og musikken er legendarisk og ekstremt etiske.

Foto: Walt Disney Pictures


Etter min mening er The Rise of Skywalker en ekstremt bra film. Jeg synes at filmen er bra laget og jeg klarer å følge historien. Det skal også sies at jeg er ekstremt fascinert av deres spektakulære bruk av effekter. Kampscene er helt utrolig filmet. Hvis vi skal ta for oss historien gjennom filmen, så er det her den begynner å tulle seg litt. Hvis du har sett de tidligere filmene forstår du hvorfor. Jeg mener at historien blir litt for Hollywood-påvirket. Detaljer eller forklaringer ble utelukket, og man hoppet litt fort frem uten at alt ble forklart.


Uansett så er filmen så sykt verdt å se! Så løp og se den! La deg falle ned i en galakse langt, langt borte.


Du kan se den på Disney+, eller leie/kjøpe den.


Skrevet av: Åsne Meltvik



DAG 21: THE APARTMENT

Velkommen til dagen. Hvilken dag spør du kanskje på? Vel i dag er det faktisk det 21. Desember, og for å være helt ærlig burde du faktisk vite hvilken dag det er. Men kanskje det er derfor folk leser julekalendre, for å vite hvilken dag det er...


Uansett! «The Apartment» er en svarthvit film fra 1960. Filmen er regissert og skrevet av selveste Billy Wilder. Den handler om C.C Baxter som jobber for et forsikringsselskap. Han bor i en leilighet som han låner vekk til sjefene sine, som bruker leiligheten til affærer og lignende.

Filmen er utrolig god og overraskende romantisk. Den greier å være seriøs, morsom og spennende på samme tid, noe som er sjeldent i dagens Hollywood-filmer. «The Apartment» er det veldig mange, inkludert meg, vil kalle en klassiker. Filmen greier rett og slett å være koselig og god samtidig, noe som er på grensen til umulig. Det er også en julefilm, så du vet; SE DEN!



DAG 20: Taxi Driver (1976)

Taxi driver er en psykologisk thriller og samfunnskritisk film som kom ut i 1976 og er regissert av Martin Scorsese. Filmen handler om den mentalt ustabile veteranen Travis Bickle, spilt av Robert De Niro, som bor i New York og er stort sett lei av alt og alle. Filmen følger Travis sitt perspektiv hvor han presenterer seg selv som en som sto opp mot «the scum of the earth».


Viktige temaer i filmen er mental helse, ensomhet, barneprostitusjon og samfunnskritikk. Filmen er utrolig uforutsigbar og selv om vi ser filmen gjennom Travis sitt perseptiv vet man aldri hva han kan finne på å gjøre. Travis er en fantastisk fasinerende karakter som det er vanskelig å ikke utvikle medfølelse for.


Filmen bygger seg opp til et sjokkerende og fengslende klimaks, hvor Travis på sin egen sære måte forsøker å håndtere all sinne og irritasjon han har bygget opp fra å leve som en ensom ulv i New York. Gjennom stort sett hele filmen er Travis helt alene. All ensomheten gjør Travis til en mester på å observere og på denne måten utvikler han et ekstremt hat for samfunnet og byen.


Taxi Driver er en film som utfordrer mange filosofiske og eksistensielle spørsmål. Den er omtalt av mange filmentusiaster for å være en klassikker som alle må se og har vært svært viktig for filmhistorien.


Skrevet av: Sara Ellingsen Sætre



DAG 19: THE GRINCH

Vi nærmer oss jul med stormskritt og jeg anser det som en tragedie at Grinchen ikke har blitt anmeldt enda. Jeg tar i dag på meg dette ansvaret og presenterer dermed den beste julefilmen i vår virkelighetsoppfatning: Grinchen. Det er så klart versjonen fra år 2000 med Jim Carrey som den høytidsfiendtlige Grinchen. Jeg har svært begrenset kunnskap om Carreys filmer, men jeg kan med sikkerhet si at Grinchen er det beste vi har sett av han.

Foto: Imagine Entertainment, Universal Pictures

Grinchen handler, utrolig nok, om vesenet Grinchen. En hårete, grønn figur som bor alene oppå fjellet like utenfor Hvemvik. Hans meget miserable bosituasjon er en følge av hans traumatiske barndom. Grinchen ser nemlig ikke ut som alle de andre hvemene, og det førte selvsagt til ukule mengder mobbing og utestenging. Han rømte fra byen og bodde alene i mange, mange år. Hvert år rundt juletider var hatet på sitt høyeste. Hvemene elsket julen. Julen var, for hvemene, alt som var bra og riktig i verden. Forståelig nok førte dette til at Grinchen hatet julen mer enn noe annet.

Nede i Hvemvik er forberedelsene til julen på sitt mest kaotiske. Midt oppi alt kavet begynner lille Cindy Lou Who å reflektere over livet og julen. Hun får høre om Grinchen og nysgjerrigheten stiger til værs. Hun legger ut på tokt i håp om å få pratet med denne personifiseringen av alt de andre hvemene frykter og skyr.

Grinchen er en hjertevarmende og litt samfunnskritisk historie om uventet vennskap og mot. Utover det er denne filmen bare destillert julestemning. Se den!


Skrevet av: Asta Bjørdal




DAG 18: THE HOLIDAY

«The Holiday» er ein romantisk komedie frå 2006 med stjerner som Cameron Diaz, Kate Winslet, Jack Black og Jude Law i dei store rollane. Filmen er regissert og skreve av Nancy Meyers.


Det er juletider og Iris frå London (Kate Winslet) og Amanda frå Los Angeles (Cameron Diaz) treng ein ferie. Dei har begge gjort det slutt med deira respektive partnarar, og har eit behov for å kome seg vekk. Iris averterer for huset sitt på ei nettside der ein kan bytte hus med nokon andre, og Amanda vart interessert. Dei avtaler å bytte hus i to veker, frå og med dagen etter. Dette byttet gjer at Iris og Amanda får ein ny start og stiftar kjapt nye venskap og er grunnlaget for nedturane og oppturane i filmen.


«The Holiday» er ganske føreseieleg, men er ein film som er verd å sjekke ut om du er i humør for ein romantisk julefilm. Forholda i filmen er veldig søte, men mitt favoritt forhold som oppstår er venskapet mellom Kate Winslet sin karakter Iris, og den eldre naboen hennar, Arthur Abbott, ein pensjonert manusforfattar som lagde filmar under gullalderen i Hollywood. Venskapet som oppstår er eit nydeleg eksempel på at venskap ikkje har ei aldersgrense og at alle fortener nokon å lene seg på. Forholdet gjer at det fort fell eit par tårer. Fans av «Love Actually» (2003) vil truleg like denne filmen også, då kjærleiksforholda og filmspråket til ein viss grad kan minne om den.


«The Holiday» er tilgjengeleg hos Viaplay og Amazon Prime Video, men kan også leigast hos andre strøymetenester.


Skrevet av: Linnea Fagerbakke Heggeland



DAG 17: KILL BILL: VOL. 1

I 2003 ble "Kill Bill: Vol. 1" utgitt. Filmen er regissert av den legendariske Quentin Tarantino som neppe trenger en introduksjon. Filmen er Tarantinos fjerde film, og viser virkelig Tarantino på sitt beste.

Den tidligere snikmorderen, kjent som "The Bride", våkner opp etter et år i koma. Hun setter straks i gang med å søke hevn på eks-kjæresten hennes, Bill, som var grunnen til at hun endte i koma, etter at han prøvde å drepe henne. Som tittelen til filmen avslører vil "The Bride" drepe Bill, men det er ikke bare Bill som skal drepes, hun vil nemlig drepe de andre involvert i mordforsøket også. Filmen er rett og slett en ren historie om hevn, og jeg elsker det.


"Kill Bill Vol. 1" er en utrolig unik film på mange måter. Kostymedesign er noe jeg vanligvis ikke tenker så mye på når jeg ser på film, men i "Kill Bill Vol. 1" har de greid å skape en særegen kostymestil som jeg aldri har sett maken til. Det er rett og slett umulig å ikke tenke på hvor gøy kostymedesignerne må ha hatt det under produksjonen. Tarantino mestrer, som vanlig, action og filmen er proppfull av gode action-sekvenser. Personlig mener jeg den siste kampscenen i snøen, med kampen mot "The Crazy Eightyeight", er noe av det aller beste som eksisterer i film. Filmen tar også til tider bruk av 2d animasjon, noe jeg setter stor pris på.

Foto: Miramax. Ekspempel på det unike kostymedesignet


Skrevet av: Casper Sørestrand


DAG 16: LOST IN TRANSLATION

Foto: American Zoetrope/Focus Features/ Tohokushinsa Film Corporation/ Elemental Films


Sofia Coppola imponerte kanskje ingen med sitt skuespill i The Godfather III, men som sin far har hun har vist seg å være en jysla god regissør. Med oscar-vinneren Lost in Translation fra 2003 utforsker hun temaer som ensomhet og fremmedgjøring. Hovedkarakterene spilt av Bill Murray (hans kanskje beste rolle) og Scarlett Johansson kommer fra vidt forskjellige bakgrunner, men føres sammen og former et spesielt forhold på en reise i Tokyo gjennom en felles følelse av isolasjon i en fremmed kultur.


Filmens handling er enkel men ekstremt virkningsfull, og byr på både følelser og humor. Først og fremst er Lost in Translation en stemningsfull opplevelse, med vakre bilder fra Japans hovedstad. Jeg vil også trekke fram filmens lydspor, som består av perler fra shoegaze og dream-pop sjangerne fra artister som My Bloody Valentine og The Jesus and Mary Chain. Denne filmen er en opplevelse, og gir en stemning som sitter igjen hos deg lenge etter de 104 minuttene filmen varer.


Skrevet av: Andreas Roald




DAG 15: HARRY POTTER OG FANGEN FRA AZKABAN

I 2004 kom filmen "Harry Potter og fangen fra Azkaban", regissert av selveste Alfonso Cuarón. Mannen har vunnet 4 Oscar-priser og ingen av dem ufortjent, men i 2004 hadde han ingen av disse prisene under beltet. Han hadde skrevet og regissert voksenfilmen "Og mora di også" i 2001, og han var neppe et åpenbart valg for å regissere den neste filmen i den til nå barnevennlige Harry Potter serien. På tross av dette valgte de Cuarón og han gjorde en sabla god jobb!


Filmen tar for seg Harry Potter som skal starte sitt tredje år på Galtvort. Morderen Sirius Svart har rømt fra Azkaban og er på jakt etter Harry, noe som gjør at filmen tar en del spennende vendinger.