Illustrasjon av Casper Sørestrand
De fleste skoler i dag opererer med et timeplansystem som deler skoledagen inn i opptil fem ulike fag, med maks to timer reservert til hvert av dem. Dette opplegget følger oss gjennom hele utdanningsløpet, og har blitt brukt i utdanningssystemet veldig lenge. Men fungerer det egentlig så bra?
Etter min mening; nei. Dagens ordning er problematisk av flere grunner. For det første er det på ingen måte en relevant arbeidsinndeling med tanke på arbeidslivet. Ytterst få arbeidende voksne operer med 5 forskjellige fagområder på én arbeidsdag. De fleste forholder seg til ett fagfelt, og jeg ser dermed på dagens timeplansystem som relativt urettferdig. Å kreve at vi ungdommer skal sjonglere så mange forskjellige fag på 7 timer, mens de voksne kan ta det rolig med hvert sitt emne, synes for meg å være direkte åndssvakt.
I tillegg er kravet om denne timefordelingen ganske urealistisk. Å forvente at elevene skal kunne forbli like konsentrert i ethvert fag gjennom hele dagen, virker lite virkelighetsorientert. En kan argumentere for at dagens ordning hindrer effektiv læring hos elevene, ettersom vi stadig må omstille oss og fokusere på nye ting annenhver time. Det blir lite rom for dybdelæring, og vi får ikke tid til å sette oss ordentlig inn i stoffet, før vi skal videre til neste fag. Mange av oss kjenner oss kanskje igjen i å ikke følge med i historietimen, da man prioriterer å øve til matteprøven man skal ha neste time. Dagens timeplan forårsaker altså kronisk tankespredthet hos elevene. Dette er frustrerende for både lærere og elever. Elevene får ikke nok tid til å jobbe effektivt i timene, og lærerne må forholde seg til ukonsentrerte elever.
Men hvis denne ordningen er så dårlig som jeg skal ha det til, hva er da alternativet? Jeg har orientert meg i alternative timeplanordninger, og forhørt meg med Thea Fossmark, tidligere elev på Metis Videregående Skole. Denne privatskolen har en annen ordning enn det ordinære timeplansystemet; de kjører blokkdag hver dag!
Jeg spurte Thea hvordan hun opplevde dette opplegget, og svaret var ganske klart:
- Ett fag per dag var mer effektivt fordi vi brukte lite tid på å repetere stoff vi hadde gjennomgått tidligere.
- Jeg følte at jeg lærte bedre fordi vi hadde bedre tid i undervisningen. Vi hadde også mulighet til å fordype oss i temaer og benytte ulike læringsstrategier. I samfunnsfag kunne vi f.eks. intervjue og lage reportasje om politikere på samme dag
Thea forteller også at blokkdag-ordningen gjorde det enklere å forholde seg til prøver og vurderinger, da man kunne bruke store deler av dagen på å gjennomgå fagstoffet, og deretter ha vurderingen på slutten av dagen.
Hvordan påvirket det konsentrasjonen din å kun forholde seg til ett fag hver dag?
- Positivt. Læreren styrte selv når vi tok pause, og hadde mer frihet til å tilpasse og variere undervisningen. Vi hadde tid til å gjennomgå stoffet grundig, og forklare det på andre måter enn det som stod i boken. Skoler som ikke har blokkdag-ordning følger et A4-skjema, og det passer ikke for alle elever.
Ifølge Thea var utfordringene med dette opplegget at det kunne bli tungt å jobbe intensivt med ett fag hele dagen. Dette er noe vi selv erfarer fra tid til annen, da ikke alle blokk-fredagene på Katten er like lett å holde ut. I tillegg, dersom man var borte fra skolen én dag, gikk en glipp av mye undervisning i enkelte fag.
De ulike argumentene tatt i betraktning, påstår jeg ikke at Metis sin løsning på timeplankabalen er det ultimate svaret på dagens problem. Likevel synes det at den nåværende, "normale" ordningen definitivt har stort rom for forbedring, og at det er på tide å se seg om etter nye løsninger. For å gjøre skolen best mulig, er det viktig med en god dialog mellom elevene og lærerne. Vi er tross alt de eneste som vet hvordan det er å være elev i dagens skole, og dermed de eneste som kan vite hvilke endringer som burde gjøres for å bedre forholdene!
Comments