Illustrasjon av Casper Sørestrand
Her om dagen hadde jeg en helt jævlig kinoopplevelse. Faktisk den verste jeg noensinne har hatt! Det var ikke selve filmen som var årsak til min misnøye, men heller det faktum at publikumet var DRIT. De kastet flasker, slengte rundt seg med popcorn og sukkerkorn og maste til jeg ønsket at død over både dem og meg selv.
Jeg kommer alltid til å se på enhver kino som mitt andre hjem. Når jeg da så disse menneskene trakassere min høyt elskede sal, var det som å se noen tenne på huset mitt. Jeg ble åpenbart MILDT irritert, men min irritasjon fikk meg til å forstå hvorfor jeg faktisk elsker kino!
Kino er kunst for et stort flertall av folk (jeg sier stort flertall med hensyn til alle blinde lyttere/lesere. Det smerter meg å si, men dere kan umulig se film). Mer eller mindre alle har vært på kino. Kino er en mulighet for virkelighetsflukt til alle verdens mennesker. Det er ikke like aristokratisk som teater, ei heller like avhengig av leseegenskaper som bøker. Kino er et klasseløst medium - det koster ikke mye og man er ikke avhengig av økonomisk eller intellektuell status for å ha forståelse for filmenes innhold. På kino sitter man også tett i tett med alle slags mennesker fra alle slags klasser. Alle ertene er i samme suppe.
På kino føler jeg meg komfortabel - som sagt er det mitt andre hjem. Jeg føler meg faktisk så komfortabel at jeg tar av meg skoene. Det eneste andre stedet jeg gjør dette er i huset mitt. Å være på kino gir en slags indre ro, med mindre publikumet er en del av Satans personlige garde så klart. Det skjer heldigvis ikke så ofte, så generelt vil jeg kalle kino et rolig sted. Et sted hvor man kan sitte seg ned å se en historie utfolde seg uten forstyrrelser fra andre hold. Ingen distraksjoner som telefoner, varsler, andre mennesker osv.
Dette er et par av mange grunner til at jeg synes kino er helt OK.
Comentarios