top of page

Anmeldelse av Amalie Skram-revyen - Ville vesten

Oppdatert: 3. apr.

Det er lenge siden jeg har gledet meg så mye til en revy, jeg mener, ville vesten? Hva er det som skal skje her? Jeg var iallfall veldig spent, og godt var det, Amalie Skram vet hvordan de leverer revy i en skyhøy klasse.

 

Band og skuespill

PR vet hvordan de skal promotere, men de lar oss ikke glede oss uten grunn. Revyen vet hvordan de skal formidle et knallbra produkt og på scenen viser de hvor sterkt de står sammen. Dynamikken mellom gruppene er noe av det beste med hele revyen, og det viser bare enda sterkere hvor hardt de har jobbet. Når hele revyen kan samme dans forstår man enda bedre hvor gode de er sammen. Samarbeid på denne måten er ikke noe man ser ofte.


Band gruppen får virkelig vist seg frem i AS revyen og får endelig den plassen på scenen de fortjener, de har ingen problem med å eie scenen like mye som skuespill og godt er det. Prestasjonen og talentet til både sangerne og band er på lik linje med profesjonelle. Spesielt vil jeg trekke frem sanginnslaget av ''The man who sold the world'', dette er ikke bare fordi David Bowie aldri slår feil, men også fordi band gruppen lager like bra lyd som når sangen blir spilt på Den Nationale Scene. Det var ikke en enste sang som ikke falt i smak. De manglet virkelig ingenting, alt fra Dolly Parton og Adele og alle sangerne har en enorm formidlingsevne. Og la meg bare si selvsikkerhet, hadde tisset i buksen om det var meg der oppe. De har alle sammen et rått talent og det er vanskelig å skulle rose de hver for seg, men jeg må virkelig trekke frem Louisa Wergeland sin evne til å eie hele salen og få alle i publikum til å sitte igjen målløs. Også Håkon Stølen som Elvis Presley fikk alle damene til å både smelte og skrike av entusiasme. Sangerne kan synge, bandet kan spille og lyd og lys vet hvordan de skal la de skinne.


Håkon Stølen som alltid burde gå i skinn, og Filip Nøkleby som sliter litt med pusten

Det er ikke bare band som vet hvordan de skal stå på en scene, gjengen bak skuespill vet hvordan de skal fremføre og de er virkelig en god gjeng som kan å spille sammen. Spesielt må jeg trekke frem Gard Trygve som Chaplin. Hans evne til å ta hele salen med storm er virkelig noe for seg selv, men han ser gjerne litt for komfortabel ut som diktator? Jeg kan heller ikke gjøre annet enn å trekke frem Erik Østensen sin evne til å bli hatet av alle, det var i scene han var dum at jeg koste meg aller mest. Men det mest imponerende med hele skuespill gruppen er ikke bare at de vet hvordan de skal dumme seg ut foran hundrevis av folk, de kan jo danse! Kanskje de alle har vært drama kids i et tidligere liv?


Linus Berg-Høisæter, Norunn Åsebø, Malene Lærum, Frida Svendsen og Stella Iversen som litt late arbeidsfolk

Revyen er full av humoristiske innslag som virker gjennomtenkte, men mange av scenene er litt på kanten. Ikke ta meg feil, jeg er stor fan av å kunne være litt politisk ukorrekt og mener at vi ikke skal være redd for krenkelse, spesielt i en revy. Men med scener som klarer seg helt fint uten, kan det bli for mye. Som Pissoar scenen, den er morsom og ubetinget men når dette er andre gang de bruker jøde stereotypier, er det liksom det man sitter igjen med. Også sjakk scenen er satt så på spissen at man mister litt poenget. Selv om ikke alt slår helt til, er helheten fortsatt enormt bra. Dette er ikke for å hate på skrivegruppen, de viser at de vet hva de driver med og det er lite som ikke er morsomt. De har også en rød tråd som følger gjennom revyen bra, selv om jeg skulle ønske flere innsalg som er konkret ''ville vesten'' etter pausen. Den moderne ville vesten er nok ikke noe alle får med seg, og det tenker jeg går helt fint. La de dumme være uviten!


Norunn Åsebø (former katten kid) og Gard Trygve som en fantastisk Erna Solberg

Det er heller ikke noe å si på kuliss og kostyme gruppene. Kostymene er gjennomført og ser ikke billig ut, noe man er svært vandt med i revy. Kulissene er også veldig imponerende, spesielt Erna Solberg og bybanen. Her var jeg nesten for opptatt med å tenke ''hvordan har de laget dette'' til å faktisk følge med. De har jobbet hardt, og de vinner virkelig på det.


Og med det tar anmeldelsen sin slutt, elevene på Amalie Skram er flinke og de vet det. Revyen er morsom, spennende og gøyal. Den er verdt prisen og jeg kommer definitivt tilbake neste år. Selv om jeg ikke helt forsto hva fjorårets hadde med noe alarm i gjøre, har den røde tråden fått et comeback. Følte meg heller ikke kvelt av røyk selv om jeg satt langt fremme. Revyen har sterke og noen litt mindre sterke sider. Jeg koste meg iallfall. Karakter 5/6. Fordi hva betyr det egentlig? Er det 5, et det 6, er det 5+, er det 6-? Ingen vet. Takk for nå! Vi sees neste år!

 

Skrevet av Alma Ingeberg

Bilder av Amalie Skram-revyen

427 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Kommentare


Innlegg: Blog2_Post
bottom of page