Raider Of The Lost Katten

Oppdatert: mars 25

Artikkelen er utdatert! Nye kilder til OF sin stiftelse på 60-tallet er funnet. Se dermed vekk i fra tallet 1966, se egen artikkel som utdyper dette.

Det skal lite til for å sette oss på snodige spor. Alt som skulle til for meg var en nedstøvet og bortgjemt bok, helt innerst i elevrådets rotete skap.

Illustrasjon av Casper Sørestrand

Gjennom støvet var det mulig å skimte det som engang måtte ha vært et kritthvitt omslag - nå tydelig falmet av tidens tann. Store, blå blokkbokstaver med en typografi fra en annen tid, snirklet seg nedover bokens tynne rygg, “Hugin i hundre år”. Blant bokens gulhvite sider ble det spunnet et spindelvev som trakk linjer mellom 1840 revolusjonene, språkdebatten i Norge, kampen for likestilling og intet mindre enn Hugin - Bergen Katedralskoles elevsamfunn. Etter dette første funnet var jeg hektet, med et mål for fote; å avsløre Kattens hemmeligheter. Først ut, skoleavisens historie - fra dens opprinnelse til dagens avis. Et nytt spor var staket ut, og søken etter sånn-passe-godt gjemte svar var begynt. Allerede i de første sidene av Hugin i hundre år finner vi spor etter en skoleavis på Katten. Sporet tar oss tilbake til 1852 - samme år som Kautokeino opprøret. Det var i dette året “Foreningen af 14. Februar” ble stiftet, og denne foreningen gir det første håndfaste dokumentasjonen på en slags skoleavis.


Dokumentasjonen finner vi gjennom foreningens vedtekter som enda er bevart. I vedtektene blir det vedtatt at foreningens hensikt var “(...) at uddanne Medlemmerne i litteratir Henseende, (…) deels ved Udgivelse af en Tidende for Foreningens Medlemmer, (…)”. Trimmet ned og modernisert; foreningen skulle publisere en Tidende. Dette “Tidende” er et mulig startpunkt for skoleavisen, dog vi må her ha i mente at dette “Tidende” var publisert for interne formål i foreningen, ikke for skolen som en helhet.

Etter hvert forsvinner imidlertid Tidende og også foreningen af 14. Februar. Nøyaktig når foreningen, og med den Tidende ble nedlagt er uvisst. Dette kræsjer med en allmenn kjent “funfact”; Nordahl Grieg var i sin tid redaktør i skoleavisen. Grieg ble ikke født før i 1902, så noen må ha stiftet en ny avis. Det gjensto å finne hvem, og når.

Jeg bestemte meg for å følge samme tråd som ga oss Foreningen af 14. Februar, Hugin i hundre år. Det tar ikke lang tid før vi igjen er inne på riktig spor, nemlig Hugins stiftelse i 1860.


Hugin ble stiftet under et helt annet navn enn det vi kjenner i dag; “Bergen Kathedralskoles Discipelsamfund”. Det interessante her er ikke samfunnets navn, men samfunnets lover. I samfunnets lov nummer 10 vedtar at “Samfundet udgiver et ugentlig udkommende Blad “Hugin”, som indeholder mindst 3 Blade af Protocollen, og hvortil ethvert Medlem har at yde Bidrag”. Dette “Blad” kan følge gjennom det neste århundret gjennom Hugin i hundre års nøysomme dokumentasjon. Her finner vi også beskrivelser av Nordahl Griegs tid som både skribent og redaktør; “Nordahl Grieg gjorde seg fra sin første tid i Hugin bemerket med dikt og fortellinger i avisene.” Som den observante leser nok har merket bar Hugins avis navnet “Hugin” - ikke “Opiniones Felisiane”. Så, hva er da Opiniones Felisianes opprinnelse? Hugin i hundre år, som tar oss helt frem til 1960, nevner ikke ett ord om Opiniones Felisiane. Hvordan kunne dette ha seg? En bok med stort fokus på avisen “Hugin” kunne jo ikke tenkes å ha glemt en så vesentlig detalj? Jeg resonnerte meg fram til to alternativer, enten må Opiniones Felisiane være en “nyoppstått” skoleavis, eller så forekom det et navneskifte i Hugins egen avis. Uansett hvilken av disse teoriene som stemte, må avisen ha oppstått etter 1960 ettersom at den ikke er nevnt i Hugin i hundre år.

Jeg startet med den eldste utgaven av Opiniones Felisiane som et utgangspunkt. Til min overraskelse begynte denne årgangen med intet mindre enn “Du holder nå den første utgaven av den nye Opiniones Felisianes. Jeg skriver “den nye” fordi vi ikke er de første som tar i bruk dette navnet.” Ut fra dette må Opiniones Felisiane ha eksistert en gang før 2015. På skolens nettsider står det følgende om skoleavisen; Opiniones Felisiane betyr "Kattens meining" på latin og har vore namnet på avisa i mange år.” Summen av disse to bitene informasjon tilsier at Opiniones Felisiane må ha oppstått i god tid før 2015.

Opprinnelsen til Opiniones Felisiane kan dermed snevres ned til et år mellom 1960 og i god tid før 2015. Hvordan skulle vi snevre dette ned videre? Det første som slo meg var å følge Opiniones Felisianes redaktører som et garnnøste, i et forsøk på dra inn et årstall. Heldigvis for meg, viste deg seg at dette ikke var nødvendig, for i samme hylle som Opiniones Felisianes “eldste” utgave fant jeg intet mindre enn Bergen Katedralskoles arkiv.

Det er her alt faller på plass. For arkivet inneholder en oversikt over skolens elevforeninger, og hvilken prosjekt som har blitt ledet og drevet av disse. Under elevrådets prosjekter står følgende prosjekt oppført; “1966- Avisen Opiniones Felisiane”. Opiniones Felisiane, den moderne skoleavisen, oppsto da i 1966, stiftet av elevrådet som et underprosjekt. Den moderne skoleavisen startet altså opp knappe tre år før månelandingen, og fem korte år etter Berlinermuren delte Tysklandshovedstad i to. Når en ser tilbake er dagens skoleavis sin tilknytning til elevrådet åpenbart, for selv dagens skoleavis er finansiert av ingen andre enn elevrådet. Helt på rappen, om du skulle lure på hvor det ble av Hugins avis, så forsvant den trolig i 1960, ettersom at prosjektet er markert som avsluttet dette året ifølge samme arkiv.


For å oppsummere en 200 år lang reise gjennom skoleavisens historie: Vi finner de første konkrete sporene etter en “skoleavis” i 1852 gjennom et “Tidende” publisert av Foreningen af 14. Februar. Hugin, stiftet i 1860, tok så opp denne arven og publiserte Hugins avis fra 1861-1960. I 1960 forsvinner sporene fra Hugins avis etter arkivene å dømme, det er da naturlig anta at avisen opphørt i samme år. I 1966 fikk elevrådet det for seg å danne en ny skoleavis. Opiniones Felisiane var født. Siden har avisen blitt drevet med enkelte pauser. Skoleavisen har gjennom årenes løp utviklet seg til en lang og stolt tradisjon som ulike redaksjoner, skribenter, illustratører og lesere har ført videre. Dagens elever holder tradisjonene levende nesten to århundrer etter dens første opprinnelse. Om det er en ting vi kan trekke ut i fra varigheten og lidenskapen for denne tradisjonen er det ånden til engasjert ungdom, særlig på Katten. Videreføring av tradisjon hånd i hånd med nyskapelse, alt drevet fram av den ungdommelige skaperlyst. Med blikket nå rettet mot fremtiden har jeg troen på skoleavisen i tiårene som kommer. “Pauseår” vil oppstå, ettersom engasjementet ikke alltid er på topp, men da gjelder det å se til kjernen av avisens utspring. Skoleavisen er ikke en enkelt redaktør eller engasjert skribent, men et uttrykk for ungdommens urokkelige trang til å skape, uttrykke og utvikle. Med denne ungdommelige skapertrang til grunne har jeg en inderlig tro på at skoleavisen i lang tid fremover enda vil ruve like fjellstøtt over Katten som Fløiens mektige konjunktur.



Kilder:

Glambek, Finn. 1960. Tiden før 1860. Hugin i hundre år (s. 10-18). A.S John Griegs Boktrykkeri.

Pihl, Torbjørn. 1860-1885. Hugin i hundre år (s. 18-50). A.S John Griegs Boktrykkeri.

Vibeke, Lorentz. 1916-1924. Hugin i hundre år (s. 92-112). A.S John Griegs Boktrykkeri.


Statsarkivet i Bergen. 1995, Bergen Katedralskoles arkiv


37 visninger1 kommentar

Siste innlegg

Se alle