Forsvar på anmeldelsen av Pils fur Helvet!

I sitt intervju med Kattenavisen uttalte Marie Amdam fra Razika en viss ubegeistret holdning til Pils for Helvete-anthemet. Nå kommer guttene med motsvar!


Når man hører ordet kunst, tenker de fleste på malere som Picasso, Da Vinci eller Munch. Man tenker penselstrøk på lerret, farger som symboliserer følelse, man ser for seg noe vakkert. Men kunst er så mye mer. Kunst er dans, skulptører, dikting, litteratur, maling, fotografi, og viktigst for meg: musikk. Musikk er den kunstformen som tidens tann lar stå urørt. En note er en note uansett om den er fremført i 1750 eller i 2021.


Man husker store kustnere som Beethoven, Bach, Haydn, og Tchaikovsky for musikken de skrev, og for tiden de skrev dem om. Man ser gjennom historiens løp at etter alle kriger og konflikter er det nettopp kunsten som står igjen. Som en monolitt som reflekterer samfunnet, perioden, og fokuset på tiden. Det samme gjelder artister som Miles Davis, The Beatles og Queen. Stolte biter fra fortiden. Bergensartister som Lars Vaular, og Boy Pablo står også nært og kjært i bergenshjerter. Det samme kan derimot ikke sies om Razika, som for mange står igjen som et sår på industrien. Uinspirert, umodig, og sist men ikke minst; kjedelig. Idag skal jeg tolke “FAEN TA DEG” av bergensbandet Razika.


La oss starte fra starten. Sangen åpner med et røfft gitarspill, der Razika viser frem de fem akkordene de har våget seg å bruke på denne sangen. I den nøyaktig samme rekkefølgen som de blir spilt i på vers og refreng. Dette bringer meg allerede til mitt første poeng. Jeg siterer Marie Amdam “Ja, jeg tror kanskje at den sangen jeg alltid syns er gøyest å spille er «Faen ta deg», fordi den er morsom å spille, og akkurat ikke vanskelig nok til at du må bruke masse tankeenergi på å spille den.” Det må jo være lov å stille spørsmål til hva Marie Amdam synes er lett. Kanskje å spille på gitaren uten grep er der hun setter grensen på forskjellen på lett, og komplisert. Jeg er rimelig sikker på at med en times halvhjertet arbeid kunne man lært hvilken som helst idiot å spille de enkle akkordene som pryder sangen.


En repetitiv natur er ikke nødvendigvis ødeleggende for en sang, dersom det iallefall er inspirerte akkorder i den. Det er derimot ikke det. Disse 5 akkordene har blitt misbrukt i musikkhistorien på lik måte som en tysk krigsfange i Gulag. Jeg tar meg selv i å riste på hodet når jeg hører det samme, grunnleggende dritet bli omtalt som nyskapende. Det er rett og slett piss. Piss uten lukt, piss uten smak.


Sangens tema er kjærlighet, og da gjerne uheldig kjærlighet. Nok en gang blir jeg litt skuffet. I Marie Amdams analyse av Pils für Helvete sier hun “snakk om noe gøyere liksom”. Dette kan jo absolutt være relevant i denne konteksten her. Pils für Helvete handler om brorskap, samhold, den benytter altså det veldig kjente begrepet “show don’t tell”. FAEN TA DEG sier faen ta deg til dette konseptet. Ikke bare det, men teksten er utrolig forvirrende, der den balanserer mellom at dette er «jeg» personens vurdering, og der den der «deg» personen. Den prøver å gjøre begge to samtidig, og jeg beklager men det funker ikke. Det føles litt ut som en incel som prøver å få det til å være deres beslutning at jenten de har kjøpt lunsj til i fem måneder ikke vil ha sex med dem.


Denne sangen tilbyr ikke mye kreativitet, verken i struktur eller i tekst. Det gjør dermed at jeg sitter med en tom følelse etter å ha hørt sangen. Det føles ut som potensialet er der, men at latskapen har tatt over akkurat her. Man kan si at denne anmeldelsen har blitt et svar på Marie Amdams negative følelser mot Pfh. Dette velger vi å kontre med: “kanskje”


FAEN TA DEG får terningkast 1


Vi kunne sagt bare stå på, det blir sikkert veldig bra, men ettersom Razika er oppløst holder vi oss med stillhet.

410 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle