Filmperler fra hjemlandet



Jeg hører ofte folk si at det ikke finnes god norsk film - jeg selv har vært skyldig i å si dette.


Norge er et lite land, befolkningsmessig, og av den grunn har vi også en ganske liten filmindustri. I 2019 ble det vist 25 norske filmer på kino ifølge kino.no. De fleste filmer globalt sett får dårlige anmeldelser fra filmkritikerne. Med et lite utvalg norske filmer og en stor sjanse for at de er «dårlige». Statistisk er det kanskje logisk å tenke at det ikke finnes god norsk film, men det gjør det! Det finnes faktisk utrolige mengder med god norsk film og jeg skammer meg virkelig over å ha trodd det motsatte.

Året 2020 var jeg så utrolig heldig å få være en del av juryen på Bergen Film Festival for "dokumentarfilm for videregående skole". Som jury-medlem hadde jeg et antall filmer jeg måtte se, og en av disse var "Vinden Snur". Det var tredje dagen med intens film-seeing og jeg trodde at jeg kanskje ikke var mottakelig for flere inntrykk. Dette viste seg å være en helt ureell frykt. "Vinden Snur" satte dype spor og var kanskje den beste filmen jeg så på BIFF.


Filmen er regissert av Kieran Kolle og tar for seg norsk ruspolitikk. Vi følger tre aktivister, Arild, Kim Jørgen og Michelle, som alle kjemper for en mer human ruspolitikk i Norge. Norge har nemlig lenge hatt noe av Europas strengeste ruspolitikk og gjennom filmen makter disse aktivistene å snu både politikere og folket til å tenke nytt om ruspolitikk. Vi får bokstavelig talt se vinden snu i Arild, Kim Jørgen og Michelles favør.


"Vinden Snur" lar oss høre fra de vi har hørt minst fra når det gjelder ruspolitikk, nemlig de rusavhengige. Filmen følger dem gjennom livene deres, og gir på den måten et utrolig humant bilde av rusavhengige. Mange ser ned på rusavhengige, men filmen gir oss et mer nyansert og respektabelt bilde av livet deres. Som Arild sier i filmen; "Ingen er narkomane", for ingen er narkomane - de er bare mennesker. Om det hadde vært opp til meg hadde denne filmen vært pensum på skolen. Den viser oss virkelig problemene som rusavhengighet medfører og hvor menneskelige disse problemene er. Jeg gråt av denne filmen, noe veldig få dokumentarer greier å få meg til å gjøre. Et hvert menneske burde se denne filmen og om du får muligheten til å se den synes jeg faktisk det er din plikt til å gjøre nettopp det.


Dessverre er ikke denne filmen lett tilgjengelig enda, men jeg skal absolutt skrive en ny artikkel når den blir det.

Filmen ble utgitt i 2011 og er regissert av Morten Tyldum. Filmen er basert på Jo Nesbø sin roman og er nok en av Norges mest suksessfulle filmer. Filmen tjente, ifølge Wikipedia, 5 ganger produksjonskostnadene bare i billettlukesalg, noe som er sett på en stor suksess innen film. Denne suksessen er absolutt fortjent.


"Hodejegerne" tar for seg karakteren Roger Brown som er hodejeger og "deltids" kunsttyv. Han robber sine klienter for å opprettholde hans overdådige livsstil og for å beholde kjæresten Diana. Diana introduserer Roger for Clas Greve som er hans neste klient. Roger finner ut at Clas Greve er i besittelse av et maleri som trolig er verdt millioner, Roger faller fort for fristelsen og robber Clas Greves hus. Han finner maleriet hos Clas Greve, men også telefonen til Diana. Av sinne avslutter Roger sitt samarbeid med Clas Greve, mens Clas Greve på sin side starter jakten for å drepe Roger Brown.


"Hodejegerne" er en fantastisk thriller som klarte å holde på interessen min gjennom alle dens 100 minutter. De fleste thrillere bruker action for å ivareta oppmerksomhet. Hodejegerne utmerker seg, da den har både god action og en kjempeunderholdende historie. Roger Ebert sa det best; "Why has Scandinavia been producing such good thrillers? Maybe because their filmmakers can't afford millions for CGI and must rely on cheaper elements like, you know, stories and characters.". Filmen har så klart andre fantastiske elementer, som Aksel Hennie og Nicolaj Coster-Waldaus skuespill.


Filmen kan leies for 29 kr på Youtube, så det er bare å løpe og kjøpe.


Hendelsene som skjedde den 22. juli 2011 har preget mer eller mindre alle som bor i Norge. Om du spør en nordmann hvor de var den skjebnesvangre dagen, er dette noe de fleste sannsynligvis kan svare helt klart på. Hvor forferdelig disse angrepene var, er nok umulig å skildre rett. Samtidig som jeg sier og mener dette, vil jeg fortsatt anbefale "Utøya 22. juli". Vi må alltid huske hva som skjedde den 22. juli 2011 og denne filmen er nok den beste skildringen i format av spillefilm som er mulig å lage om hendelsene.

I filmen følger vi den fiktive karakteren Kaia som er et av ofrene på Utøya. Vi følger henne gjennom hele angrepet fra start til slutt. Dette er 72 nervepirrende minutter.


Denne filmen er grusom og jeg vil aldri se den igjen, men på en god måte. Filmen tar virkelig knekken på meg. Hele poenget med filmen er å skildre hvordan det var for ungdommene på Utøya og filmen gjør en fantastisk god jobb. Angrepet på Utøya varte 72 minutter og filmen følger angrepet minutt for minutt. 72 minutter føles vanligvis ikke som spesielt lenge, men i en slik situasjonen føles det som en evighet, og det gjør filmen også. Som ofrene, føler vi virkelig forferdeligheten og lengden på angrepet, men likevel uten sammenlikning så klart.


Filmen er også "one-take", det vil si at den er filmet i et klipp, noe som er et utrolig bra virkemiddel. Kamera gir aldri slipp og vi får se alle grusomhetene utfolde seg foran oss. Ingenting er sensurert, og alt man ser er helt uforglemmelig. Når jeg så filmen følte jeg meg trist, sint og oppgitt av alt jeg ble tvunget til å se. Gjennom hele filmen hører vi konstant skyting i bakgrunnen som en ekkel påminnelse om alt som skjer utenfor hovedkarakterens perspektiv. Under hele filmen gråt jeg og det samme gjorde jeg når jeg så igjen deler av den for å skrive denne artikkelen. Denne filmen er på ingen måte underholdning, den er et bilde av de største grusomhetene i Norges historie siden andre verdenskrig. Alle burde se "Utøya 22. juli", både for å huske og for å få en bedre forståelse for hvordan ofrene på Utøya hadde det. Filmen burde bli pensum, men siden den ikke er det enda skal jeg nøye meg med håpet om at alle som leser dette ser den.


Filmen er på youtube for 80 kr og på Viaplay.


illustrert av Casper Sørestrand

16 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle